Han krabber inn i veggen da kaffemaskinen har sluttet å virke, men se hvem som har forvillet seg inni veggen!

Kontorarbeiderne syns det var merkelig at kaffemaskinen plutselig sluttet å virke, og ingen kunne skjønne hvorfor. Men da kikket de bak maskinen, fikk de seg en overraskelse, og de hadde aldri forventet å finne en liten rev i veggen!

Det var da de tilkalte Simon fra Wildlife Aid, som kom for å redde den lille stakkaren, for å få den ut i naturen hvor den hører gjemme, og ikke inneklemt i en vegg på et kontor.

Simon som er svært erfaren med å redde dyr klatrer inn i hullet i veggen der kaffemaskinen hadde stått og får tak i reven som var overraskende rolig, og lett å få inn i transportburet.

Da var det bare for Simon å frakte reven ut i skogen igjen, som heldigvis hadde sluppet med skrekken og løp avgårde uten varige skader.

Før den forsvinner, ser vi at den stopper opp og kikker seg tilbake på Simon, som om den vil si «takk for hjelpen».

«Jungelgutten» ga opp sitt tidligere liv, og syklet 650 mil for å møte sin kjære i Sverige!

Pradyumna Kumar «PK» Mahanandia ble født i India

Han tilhørte den laveste kasten og derfor måtte han leve med både diskriminering og fattigdom.

Men «PK» sitt liv forandret da han møtte den svensk kvinnen Charlotte von Schedvin . Han bestemte seg for å ta sykkelen å sykle 6500 kilometer for å møte sitt livs kjærlighet skriver National Geographic

– Da jeg var tjue år da jeg traff «jungelgutten» i India, og jeg fulgte hjertet mitt forteller Lotta.

Paret møttes i et par uker.

– Vi var sammen i to eller tre uker, og da reiste hun. I ett og et halvt år, møttes vi ikke en gang. Vi holdt kontakten via brev og til slutt syns jeg det var på tide å ta det første skrittet. Så jeg solgte alt jeg eide og kjøpte meg en sykkel, sier «PK» til National Geographic.

Han satte seg på sykkelen, og bestemte seg for å dra til Sverige. Han visste det tok 22 dager for Lotta å kjøre fra Borås til New Delhi.

– Jeg syklet ikke hele veien, noen ganger fikk jeg skyss med noen lastebiler. Jeg sov under stjernene i en sovepose. Noen ganger ble jeg invitert hjem til noen som og ga meg litt mat i bytte for at jeg gjorde noen tjenester.

Fire måneder og tre uker tok det han å sykle den lange veien.

Når han kom til Sverige giftet de seg. Etter sykkelturen i 1977, har de vært gift i over 40 år og har to voksne barn sammen.

Her ser vi et intervju med paret på svensk tv for noen år siden:

Den finske fotografen kaller seg «ekornhviskeren» – finere nærbilder av dyr skal du lete lenge etter!

Den tjueårige finske fotografen Konsta Punkka er en selvutnevnt «ekornhvisker». Han stortrives med sitt favorittekorn Snok, og tar masse bilder av Snok, som nyter de smakfulle godsakene han får.

Men Snok er ikke det eneste skogsdyret Konsta liker å fotografere. Med sitt kamera i hånd, tar Konsta sjarmerende nærbilder av fugler, rever, ekorn og annet dyreliv i Norden. Hans naturskjønne bilder av naturens skjønnheter i Finland er også fantastisk! Du kan føle Konstas kjærlighet til natur og dyr i hvert eneste bilde.

Her ser vi noen av de unike bildene til Kosta:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For å se mer av Konstas vakre fotografer kan du ta en titt på hans Instagram konto.

Del gjerne Konstas vakre bilder med venner og familie.

Familien hørte et brak da ruta knuste, så innså de hvem som hadde brutt seg inn!

Det er ikk så ofte en finner en hjort inne i huset sitt, men det opplevde en familie i New Jersey nylig.

Hjorten løp tverst i gjennom et vindu med et brak, så glass-skårene sputet overalt.

Familien klarte ikke å få ut hjorten som nektet å flytte seg fra trappeoppgangen, så de gikk til et annet område i huset og kontaktet politiet for å få hjelp.

Politiet som kom og reddet hjorten sier at den bare hadde noen små kutt, og at den var mer redd enn skadet når den lykkelig løp ut i det fri igjen.

Vi får håpe denne hjorten holder seg unna glassdører og vinduer heretter!

Etter 30 år ser barnehagetanten et kjent ansikt på TV, da sendte hun et brev – se den hjertevarmende gjenforeniningen!

Husker du barnehagelæreren din? Mange mennesker gjør det – selv som voksne. En barnehagelærer som hadde et sterkt forhold til barna sine, var Lorly Schick.

 

 

Nå er hun 90 år gammel, og husker fortsatt mange av barna. Derfor ble hun overrasket over hvem hun så på skjermen da hun slo på fjernsynet sitt en dag.

 

«Da jeg så ham, kunne jeg først nesten ikke tro det,» sa Schik da hun så en  gutt som gikk hennes barnehage for nesten 30 år siden, gutten som hun gjenkjente var nyhetsanker på TV. «Jeg kunne fortsatt huske den lille mørkhårede gutten».

 

Etter å ha gjenkjent ham, tok Schik frem penn og papir og skrev et brev til ham, men hva skjedde som etterpå?

Se videoen under for resten av denne hjertevarmende historien og den uventede gjenforeningen mellom dem!

https://www.youtube.com/watch?time_continue=150&v=aaIapPlya6g

En twitterbruker la ut bilder av den krøllete kattungen, og nå har den sjarmert nettet i senk!

Twitter-brukeren mean plastic la ut noen bilder av en oransje kattunge med krøllete pels, og selv de mest ivrige katteelskerne over hele verden måtte klø seg i hodet.

Det eneste som er bedre enn det utrolig søte utseende, er historien bak denne katterasen:

I 1960 lot en kvinne ved navn Beryl Cox i Devon, England, en hjemløs hunnkatt slå seg ned i bakgården.

En dag fødte denne katten et kull, og i kullet kom det en brun/svart hannkatt med «krøllete» pels. Hun bestemte seg for å beholde ham, og ga ham navnet Kirlee.

I tillegg til den «krøllete» pelsen, hadde han også ellers et usedvanlig utseende. Han hadde et meget bredt hode med utpregede kinnben og store ører.

Ti år tidligere ble det født en annen slik «krøllete» kattunge i Cornwall, England, som fikk navnet Kallibunker (du kan lese mer om det under Cornish Rex).

Nøyaktig, på dagen, ti år etter Kallibunkers fødsel, leste Beryl en artikkel i avisa The English Daily Mirror om en katt ved navn Du-Bu Lambtex, den første «krøllekatten» som var født som et resultat av planlagt avl etter Kallibunker. Hun skrev et brev til eieren, og fortalte om sin Kirlee.

Siden Kallibunkers fødsel hadde man arbeidet for å etablere Rex som en rase, men den smale avlsbasen gjorde det vanskelig. Man ble dermed nærmest ekstatisk ved nyheten om at det fantes en ubeslektet «krøllekatt» et annet sted i landet. Dette kunne være akkurat hva de trengte for å få fart på sine avlsprogram.

Rex-oppdretter Agnes Watts dro derfor til Devon for å sjekke ut om Kirlee virkelig hadde den samme pelsen som Kallibunker. Da hun fikk dette bekreftet, og forklarte Beryl hvor viktig Kirlee kunne være for utviklingen av Rex-rasen, gikk Beryl med på å selge ham for 25 pund.

Kirlee ble så parret med flere Rex-hunner og oppdretterne ventet i stor spenning på resultatet. Men det ene kullet etter det andre ble født uten å ha en eneste «krøllete» kattunge i dem. Parringene ble gjentatt, med samme nedslående resultat.

Dermed ble det etterhvert opplagt at Kirlee og Kallibunkers «krøller» kom av ulike gener. Kallibunkers gentype ble kalt «Gene I Rex», mens Kilees ble kalt «Gene II Rex».

På basis av denne kunnskapen ble et av avkommene etter Kirlee, en hunnkatt med normal pels kalt Golden Rain, parret tilbake på ham, og i deres kull kom det én «krøllete» kattunge.

Golden Rain ble så senere parret med en «Gene I Rex»-hann, og fikk i det kullet to «krøllete» kattunger. Hun er dermed den første katten vi vet om som bærer både «Gene I Rex» og «Gene II Rex», og som dermed kan få avkom med begge typer «krøller», avhengig av hennes partner. En slik katt kalles en hybrid.

Med resultatet av Golden Rains parringer, var man nå sikre på at det dreide seg om to ulike mutasjoner, og at man dermed hadde to ulike Rex-raser å arbeide med fremover, de vi i dag kjenner som Cornish Rex og Devon Rex.

Kirlee ble kastrert i 1964, og deltok på katteutstillinger som «den originale Devon» frem til sin død i 1970.

Siden alle Devon Rex stammet fra en og samme katt, Kirlee, var avlsbasen i starten svært liten selv om antallet katter økte. Innavlen begynte etterhvert å vise seg, og man ble nødt til å parre inn andre raser for å sikre at fremtidens Devon Rex ble en sunn rase. Raser som ble brukt var først og fremst Britisk Korthår, Burmeser og Siameser, men også noen tilfeller av chincilla-Perser.

Kilde Rasekatter.no

 

Katten Oscar bor på et sykehjem, og sykepleierne blir overrasket over hans uvanlige evne!

Oscar var bare en kattunge da han ble reddet fra en elv og  plassert inn i et pleiehjem som spesialiserer seg på omsorg for vanskeligstilte personer med demens. Hjemmet er kjæledyrvennlig og Oscar har fem katte-kolleger, men ingen av dem har den evnen som Oscar har.

Når det nærmer seg slutten for en pasient reagerer katten ved å sette seg ved pasienten vokter over vedkommende. Når katten gjør dette vet de ansatte at det er på tide og tilkalle de pårørende.

 

 

David Dosa, en spesialist i aldersrelaterte sykdommer, var først skeptisk og trodde ikke på historiene om Oscars evner. Men da det skjedde igjen og igjen, kunne han ikke lenger lukke øynene for Oscars uvanlige gave.

– Jeg så med mine egne øyne hva katten gjorde, og ble overbevist om at han forsto. sier han.

Se reportasjen om katten Oscar i videoen under her:

Han gjør seg klar for et badering-triks en aldri skulle tro at han vil klare, men se hvordan det går!

En ganske så lubben kar gjør seg klar for å stupe gjennom en bade-ring!

Dette kan aldri i verden gå bra tenkte jeg, men den gang ei – noen klarer det utroligste, og denne mannen overrasker stort, men hvordan i all verden klarte han det? 😉

Se klippet her og få deg en god  latter – det helt utrolig:

Hun blir skjelt ut hver dag i 7 år av den gamle gubben, når han dør skjer det utrolige!

Behandle andre slik du ønsker å bli behandlet selv er det er gammelt ordtak som sier, og det gjorde servitøren Melina Salazar.
Uansett hvordan gjestene oppfører i restauranten hvor Melina Salazar jobber, møter hun dem alltid med et vennlig smil. Hun er en person som inspirerer alle rundt seg til å se det gode i livet.

I restauranten hvor hun jobbet i 7 år, kom en mann ved navn Walter «Buck» Swords for å spise hver dag. Men den gamle mannen var ikke noen enkelt kunde. Han klaget og sutret alltid, og skapte ofte oppstandelse med sine utbrudd. Ingen likte Walter og han ble aldri møtt med kjærlighet og varme fra noen andre enn Melania Salazar.

Hver dag i løpet av disse årene behandlet hun den gamle mannen med den samme varmen. Hun tok ham imot med et smil. Maten ble servert med stil, og hun tok seg tid til å utveksle noen vennlige ord. Selv om Melania alltid møtt av fornærmelser og dårlig humør.

Årene gikk, og den samme skjedde hver dag. Melania likte likevel Walter og så fem til å se ham hver dag som hun var på jobb. En dag forandrer seg. Walter møtte ikke opp på restauranten.

Melina begynner å søke den lokale avisens etter dødsannonser. Der ser hun hva hun fryktet: 89 år gamle Walter har gått bort.

Så dukker det opp en advokat i restauranten. Han er på jakt etter Melania. Han sier at 89-åringen i flere år snakket om hvor varm og vennlig servitør hun alltid var og at han har alltid gledet seg til å besøke restauranten.

Melania lyttet med et smil. Men bare sekunder senere får hun sjokkerende nyheter.

Walter snakket ikke bare pent om henne. Han etterlot også en del av sin arv til henne. En arv som besto av 50 000 dollar (ca 457 000 norske kroner) og en bil. Melania kunne ikke holde tårene tilbake da advokaten ga henne nyheten.

Hør henne fortelle om den fantastiske historien i dette klippet:

Bygningsarbeidere fant en lommebok i et teater, og tror nesten ikke det de ser – det som skjer videre er fantastisk!

Når du finner en lommebok, er det moralsk riktig å finne eieren av lommeboken. Det var det bygningsarbeidere gjorde da de fant en gammel lommebok i et teater. Men de aldri trodde de ville faktisk ha noen suksess i sitt oppdrag. Lommeboken var tross alt 71 år gammel.

Det var under renovering av Talent Factory i Iowa at lommeboken ble funnet. Når de sjekket innholdet i lommeboken, så de fort at den var gammel.

De fant bleknete fotografier, et speider kort og til og med matrasjoner fra krigen.

Det var også en håndskrevet ID-kort i lommeboken, hvor de fant ut at eierens navn het Clare McIntosh.

De ansatte ved teatret ville å se om de kunne klare finne Clare. Dessverre så var telefonnummeret på ID-kortet for gammelt. Men etter litt detektivarbeid, klarte de å finne den nå 85 år gamle Clare, som var 15 år gammel da han mistet sin lommebok.

Det er helt utrolig at de klarte å finne den rettmessige eieren etter så mange år!