Han reddet pingvinen fra den visse død – det som skjer etterpå er utrolig rørende!

En mann på 71 år, fant en pingvin på en strand i Brasil. Det var gjennomvåt i olje og kjempet for livet etter å ha blitt skylt på land. Mannen, som heter João Pereira de Souza, plukket opp den døende pingvinen, vasket det og matet den med sardiner før han slapp den ut i sjøen igjen.

 

 

João forventet at pingvinen skulle svømme bort, men utrolig nok, forlot den ikke mannens side. Det var starten på et vakkert vennskap mellom en mann og en pingvin.

Pingvinen drar avgårde til kaldere breddegrader når det nærmer seg vår, men den har kommet tilbake hvert eneste år siden og har blitt en lokal liten kjæledegge og har fått navnet Jingjing. 🙂

Se den koselige og rørende filmen her:

Hun mater de hjemløse hundene i nabolaget sitt, men én av dem har alltid med en gave til henne!

I årevis har Orawan Kaewla-iat fóret de hjemløse hundene i nærheten av sitt hjem. Hun setter ut risboller til alle de sultne hundene.

 

 

En dag begynte en valp som hun kaller Tua Plu og moren hans å komme til henne. Til Orawan overraskelse, sørger han alltid for å gi henne en gave før han begynner å spise.

 

 

 

«Når han er sulten, vil han gi meg noe før han får mat,» skrev Orawan på Facebook, . «Hver dag har han med seg noe i munnen – vanligvis et blad,  og noen ganger et papir. Før hun gir de andre hundene mat fórer hun Tua Plu og moren hans.»

 

 

Orawan delte en video av Tua Plus gjennomtenkte gest på Facebook. I videoen bærer Tua Plu et blad ned noen trapper og plasserer det foran sin bolle med ris. Når han er sikker på at Orawan har sett gaven, begynner han å spise maten.

Her får vi se en video av den høflige valpen:

Den hjemløse kvinnen ba om tomflasker. Fem dager senere får hun sitt livs overraskelse!

I over 10 år hadde Irene McGee, eller «Smokie» som hun kaller seg vært hjemløs.

Da hennes mann døde, mistet hun hjemmet sitt, og siden da har hun bodd i gatene i Los Angeles i håp om en bedre fremtid.

Irene var mye å se i et boligområde hvor Elvis Summers bor, og hun kom ofte til ham og ba om tomflasker, og det pleide han å gi henne hvis han hadde.

Men Elvis syntes det var for ille at hun skulle leve et så uverdig liv, så han ville hjelpe den stakkars kvinnen.
En dag spurte han henne om hun ville at han skulle bygge et hus til henne, og så klart hun ville det!

Da dro han for å handle materialer, og startet byggeprosjektet.

5 dager senere fikk Irene den flotte gaven, han hadde bygget et lite hus på hjul i fortauskanten og Irene kunne sove innendørs i trygge omgivelser.

– Jeg er så glad, nå skal jeg begynne å lete etter en jobb, sier hun.

Elvis ble enig med myndighetene i Los Angeles at huset kunne få stå på gaten, men det må flyttes hver 72. time. I tillegg begynte han på et prosjekt med å bygge enda flere mini-hus for de hjemløse i byen.

Vi ser Elvis og Irene forteller i klippet under her:

Gutten blir ertet fordi han har fregner, så sier han noe som varmer bestemors hjerte!

En gammel dame og hennes barnebarn var i dyreparken. Den lille gutten hadde fjeset fullt av små søte fregner.
I dyreparken kunne man få fjeset sitt malt som en tiger, en katt eller en ape. Alle barna stilte seg opp i kø. De ville alle få være et dyr for en dag.

Mens den lille gutten og hans bestemor ventet i køen, henvendte en ung jente seg til gutten: «Du har så mange fregner at det ikke er plass til noe maling i ansiktet ditt!»
Trist og flau sank den lille gutten sammen. Bestemoren bøyde seg ned, så ham inn i øynene og sa: «Jeg elsker fregnene dine! Da jeg var liten jente ønsket jeg meg alltid fregner».
Hun strøk ham forsiktig på kinnene og fortsatte: «Fregner er vakkert!»
Gutten så opp: «Mener du det?»

«Selvfølgelig!» svarte bestemoren. «Kan du nevne noe som er vakrere enn fregner, kanskje?»
Den lille gutten tenkte seg om i et øyeblikk før han ga bestemoren en klem.

Så strøk han henne på kinnet, og sa «Ja, rynker».

Pastoren finner to hjemløse små gutter, jeg blir helt satt ut av det som skjer etterpå.

En mann ved navn Mark Purcell i Metropolitan Ministries i Pasco County i Florida fikk en sjokkerende oppdagelse utenfor bygningen ved matutdelingen. Han sto plutselig overfor to unge gutter. De var skitne, kledd bare i bleier, og sittende på en haug av søppel, mens moren gjemte seg bak hjørnet.
Som det viste seg at guttene var brødre. Den ene er 7 måneder gammel og den andre er 2 år gammel. Familien var hjemløse og bodde i telt i skogen.

Pastor Ronnie Stewart og hans kone Krystal hadde hørt om barna og visste at de tilhørte en familie som ofte spiste på kirkens suppekjøkken. Til tross for Ronnie og Krystal allerede har tre barn, visste de at de ikke ville eller kunne la de hjemløse guttene lide utenfor. De overtalte foreldrene til å la dem få ta guttene med seg hjem for natten for å gi dem med bad og varm mat. Den kvelden skjønte Krystal hvor ille det var, guttene var fulle av lus, og huden på føttene var bokstavelig talt i ferd med og falle av.

Følgende søndag da Ronnie og Krystal forlot gudstjenesten ble de kontaktet av guttenes foreldre. De hadde en fantastisk spørsmål til Ronnie og Krystal, og svaret vil endre livene deres for alltid. Foreldrene til de to guttene innså at de ikke klarte å ta seg av dem, og spurte pastoren og kona om om han ville overta ansvaret for dem i et midlertidig fosterhjem.
Det var 5 måneder siden, men barnevernet bestemte at de opprinnelige foreldrene ikke var skikket til å ha barna, så nå blir familien på fem til en familie på syv.

Dette er en utrolig historie, som tross alt ende godt for de to guttene. Det må ha vært skjebnen som brakte barna inn i Ronnie og Krystal sine liv.

 

 

Se klippet under her:

Hver dag legger den gamle mannen en mynt og en tusenfryd på benken. Grunnen er rørende!

Bud Caldwell mistet sin kone Betty for to år siden,  han dedikerte han en park-benk til hennes minne.

Paret var gift i over 55 år, og Bud fortsetter å minnes deres tid sammen ved å besøke benken hver dag. Hvor han legger en tusenfryd og en mynt, som hver for seg er symboler på parets favorittsanger «Daisy a day» og «Pennies From Heaven».

I det siste har det falt mye snø i byen Fond du Lac i Wisconsin, og gjort det vanskelig for Bud å komme seg til benken.

Når to parkarbeidere oppdaget at Bud hadde vanskeligheter bestemte de seg for å handle. Vanligvis pløyes ikke veien til benken, men arbeiderne gjorde det likevel, og lovet å fortsette med det.

Se det rørende klippet her:

Pasienten ved vinduet forteller om alt det vakre han ser. Etter hans død får romkameraten en tankevekker!

Dette er en fin historie – som kanskje kan endre noens tanker.

To menn som begge var alvorlige syke, okkuperte samme rom på et sykehus. En mann fikk lov til å sette seg opp i sengen sin i en time hver ettermiddag for å hjelpe ham med å drenere væske fra lungene hans. Sengen hans sto ved rommets eneste vindu, mens den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flatt på ryggen. Mennene snakket sammen i timevis. De snakket om sine koner og familier, sine hjem, sine jobber, deres engasjement i militæret, og hvor de hadde vært på ferie.

Hver ettermiddag, da mannen i sengen ved vinduet kunne sette seg opp, fordrev han tiden med å beskrive til hans romkamerat om alle de tingene han kunne se utenfor vinduet. Mannen i den andre sengen begynte å leve for den ene timen hvor hans verden ble utvidet og beriket av all aktivitet og farger på verden utenfor.
Ut vinduet var det utsikt over en park som hadde en nydelig dam hvor det fantes ender og svaner, og hvor man kunne se barna som seilte med sine modellbåter. Unge elskere som gikk arm i arm blant blomster i alle farger, og en fin utsikt over byen kunne også sees i det fjerne.
Når mannen ved vinduet beskrev alt dette i utsøkte detaljer, lukket mannen på den andre siden av rommet øynene, og forestille seg dette vakre synet. En varm ettermiddag, beskrev mannen ved vinduet en parade som gikk forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre musikken, han kunne se det i sitt indre øye.

Dager, uker og måneder gikk. En morgen, da en sykepleier kom for å ta morgenstellet, oppdaget hun den livløse kroppen til mannen ved vinduet, som fredelig hadde dødd i søvne. Hun var trist og ringte etter noen for å fjerne kroppen. Så snart han syns det var passende, spurte den andre mannen om han kunne bli flyttet bort til plassen ved vinduet. Sykepleieren flyttet han med glede, og etter å ha sørget for at han var komfortabel, forlot hun ham alene.

 

 

Sakte, og med smerter, støttet han seg opp på den ene albuen for å ta sin første titt på den virkelige verden utenfor. Han anstrengte seg for så å se ut av vinduet. Utenfor kunne han bare se på en tom murvegg. Mannen spurte sykepleieren hva årsaken kunne være til at hans avdøde romkamerat hadde beskrevet slike fantastiske ting utenfor dette vinduet. Sykepleieren svarte at mannen ved vinduet var blind, og kunne ikke engang se veggen. Hun sa: » Kanskje han bare ønsket å oppmuntre deg?

Det ligger mye lykke i å gjøre andre glad, til tross for vår egen situasjon. En delt sorg, er en halv sorg, men delt lykke, er dobbelt glede. Hvis man ønsker å føle seg rik, tenk bare på alle de tingene du har, som ikke kan kjøpes for penger. Dagen i dag, er i seg selv en gave.

Vær takknemlig for de mulighetene livet gir! ❤️

Gjestene nekter å sitte ved siden av gutten med Downs. Da gjør servitøren det eneste rette.

Det er få ting som kan gjøre meg så forbanna  som alle fordommene som stadig dukker opp i samfunnet, spesielt når det gjelder personer med spesielle behov. mest hjerteskjærende er det når det er barn som blir utsatt for sånne ting.

Derfor er det viktig at historier som dette blir kjent, som viser at det fins folk som faktisk tør å stå opp når de ser et medmenneske som blir urettferdig behandlet.
Historien handler om en fem år gammel gutt med Downs som heter gutt Milo , som sammen med sin familie besøkte en restaurant i Houston, Texas.

De hadde nettopp satt ned for å spise på sin favoritt restaurant. Familien spiste der ofte, men denne gangen skulle det bli en lite hyggelig middag for familien.

På restauranten satt det familie satt ved nabobordet som ropte på servitør, Michael Garcia og klaget på at Milo laget støy. Servitøren tilbød den andre familien et annet bord og regnet saken som løst.

Men familien fortsatte å klage. og faren sa høyt at barn med spesielle behov burte vært et annet sted, mens hans egne barn hørte på.

Dette fant ikke servitør tok Michael Garcia seg i, selv om han risikerer å miste jobben sin, bestemte han seg for å kaste ut familien fra restauranten. Han nektet å servere dem.

«Hurra for folk som Michael, som ikke bare elsker Milo som han er, en gutt med Downs syndrom, men også står opp for ham ,» sier Milos mor Kim.

Her ser en video om denne saken:

90-åringen visste ikke si arme råd over søppelet i bakgården, men så kom hjelpen fra uventet hold!

90 år gamle Agnes Maples fikk trusler om bøter fra kommunen fordi det var så mye skrot og søppel i hagen hennes. Det var slektninger som hadde dumpet det der – forstå det den som kan.

Men plutselig ringer det på døren hennes og lokalbefolkningen hadde bestemt seg for å ta grep og hjelpe den gamle damen som ikke visste sin arme råd. Til slutt fikk hun til og med en aircondition som hun hadde ønsket seg så lenge.

Se det rørende klippet her:

Tolvåringen sitter ved symaskinen og syr hver eneste dag. Grunnen er så rørende!

Campbell Remess er ikke som andre 12-år gamle gutter. I stedet for å tilbringe dagene med å spille videospill eller å henge med venner, vier han all sin fritid på symaskinen. Grunnen? Han syr bamser til syke barn.

 

 

Hver dag i tre år, har Campbell sydd et kosedyr. Men ikke til sine åtte søsken eller seg selv. Campbell syr dem til barna på det lokale sykehuset.

Det hele begynte da den da ni år gamle Campbell kom på den geniale ideen å kjøpe julegaver til syke barn. Han fortalte meg om planene sine sier mamma Sonia Whittaker, men fordi hun har ni barn til å kjøpe gaver til, hun sa at det dessverre ville bli for dyrt.

Men Campbell ville ikke gi opp så lett.

«Ikke noe problem, jeg lager dem selv da,» sa han til sin mor. Men det var bare ett problem – han hadde ingen anelse om hvordan man syr bamser.

Det tok flere dager med arbeid med å sette sammen et mønster til bjørnen, og fem timer bak en symaskin for å få det til- alt dette uten hjelp fra mor eller far.

Han bare sydd og sydd siden da, »sier Sonia.
3 år senere, lager han ikke bare bjørner for syke barn – han sender også bjørner til foreldre som trenger støtte og trøst.

 

Han utrolig gutt som gleder tusenvis med sine gode gjerninger. Folk fra hele verden har donert penger til Campbell arbeid, slik at han kan fortsette å spre glede rundt seg.

Og når du blir spurt hvorfor han syr, sier han:

«Jeg tror å være snill og ikke slem kan forandre verden.»

 

 

Så kloke ord fra en helt fantastisk fyr! Se videoen nedenfor og del med vennene dine hvis du mener at flere burde ta etter Campbell og gjøre verden til et bedre sted!