To kvinner spiller fiolin og klaver. Men det er den eldre herren som stjeler oppmerksomheten. Han står først med ryggen til kameraet. Det ser først ut som om han er tilskuer til jentene som spiller så fint.
Så snur han seg mot kameraet, og da forstår vi at det er han som er stjernen.
Mannen er Angelo Lo Forese han er født i 1920 og var 92 år gammel da dette ble filmet. Angelo er en italiensk tenor og årene har fart pent med Angelos stemme. For en stemmeprakt!
Lytt til den flotte stemmen – du vil garantert få gåsehud:
Rachel sørger for at bestefar har så god livskvalitet som mulig, og det inkluderer å være hans dansepartner. Den unge damen tar seg av bestefaren sin som har Alzheimers.
Hun lager mat,vasker og leser for ham, og går turer med ham – men hun tar seg også tid til få 93-åringen opp av stolen og ut på gulvet for å danse!
I dette hjertevarmende klippet setter Rachel på musikken, og strekker ut hånden til bestefar og spør ham om han vil danse.
Hun viser bestefar noen få bevegelser, og det tar ikke lang tid før han ivrig blir med på dansen.
Klippet viser at å danse sammen gir masse glede, se hvordan de to ler og har det gøy sammen, og bestefar kan også lære sitt barnebarn noen dansemoves!
Den eldre mannen fra USA måtte gi fra seg sine kjære hunder Bailey og Blaze da han ble syk og innlagt på sykehus.
Hundene ble plassert i en dyrebutikk som skulle ta vare på dem til eieren ble frisk igjen. Men det tok lang tid før mannen ble frisk så butikken så seg nødt til å annonsere Bailey og Blaze for adopsjon.
Men mannen ble frisk igjen, og heldigvis var det ingen som hadde adoptert hundene hans enda.
Problemet var at butikken hadde satt en adopsjonspris på hundene. Prisen var 250 amerikanske dollar (rundt 2000,- norske kroner). Mannen dro til dyrebutikken for å hilse på hundene sine, og for å gi beskjed om at han trengte litt tid på å skrape sammen pengene.
Den gamle mannen fikk seg en stor overraskelse en dag han besøkte butikken for å hilse på hundene.
Det viste seg at en dame som jobber hos Petsmart hadde blitt så rørt av å se mannen og hundene sammen, at hun hadde stelt i stand en overraskelse. Da mannen kom for å besøke Bailey og Blaze hadde hun samlet inn penger for å kjøpe hundene tilbake til mannen. Pengene rakk også til leker, mat, godbiter og utstyr til hundene.
I denne filmen ser vi det øyeblikket når mannen blir fortalt hva folk har gjort for ham. Den gamle mannen gråter av glede over få sine kjære hunder tilbake.
Det fins mange hverdagshelter, sånn som denne spesielle kassereren hos en WalMart-butikk i Mississippi.
Da Spring Herbison Bowlin var en tur i butikken, opplevde hun en hendelse som gjorde henne varm om hjertet. En eldre mann ville betale med mynter og ble flau fordi han brukte så lang tid på å telle dem. Men i stedet for å bli irritert, håndterte kassereren situasjonen på en eksemplarisk måte.
Slik beskriver Spring hendelsen på Facebook:
«Jeg ble varm i hjertet på Wal-Mart i dag. En eldre kunde hadde fått varene sine skannet og ble fortalt totalbeløpet. Han så unnskyldende på meg som sto bak ham og og fant fram en håndfull mynter fra lommen. Han talte feil og begynte å kjelve. Han sier stille: «Unnskyld meg», Mens både hendene og stemmen skalv.
Da tok kassereren saken i sine egne hender, la alle myntene på disken og sa: «Dette går fint! Vi teller i sammen. »Han fortsatte å be om unnskyldning til oss begge, samtidig som hun forsikret ham om at det var greit. Han fikk til slutt betalt varene sine og forlot butikken.
Jeg så på denne fantastiske kvinnen og sa, «Takk for at du var så tålmodig med ham.» Hun ristet på hodet og svarte: «Du skal ikke takke meg. Det som er galt i vår verden er at vi har glemt å ta vare på hverandre.
Når solen står opp i Echo Park nær Los Angeles sentrum, begynner gjessene som bor der sine daglige rutiner. Noen tar seg en svømmetur, noen går og ser om de finner noe fór, og noen kikker nysgjerrig på turgåere – det samme som gjess gjør overalt i verden.
Men ikke gåsa Maria hun går til veien og venter på sin venn, og vennen kommer ikke flygende, ikke gående og heller ikke med bil, nei vennen Maria venter på kommer på scooter, og han er en pensjonert selger som heter Domenic.
De har knyttet et stekt bånd og de har stor glede av hverandres selskap. Maria passer godt på at ingen tar fra henne hennes venn og hun vil gjerne bli med sin kjære Domenic hjem, men Domenic ler og sier at han ikke klar for noe samboerforhold enda.
Så gåsa Maria må nok nøye seg med besøkene i parken fra sin venn en stund til…!
Se den rørende historien om gåsa Maria og Domenic i videoen under her:
Bud Caldwell mistet sin kone Betty for to år siden, han dedikerte han en park-benk til hennes minne.
Paret var gift i over 55 år, og Bud fortsetter å minnes deres tid sammen ved å besøke benken hver dag. Hvor han legger en tusenfryd og en mynt, som hver for seg er symboler på parets favorittsanger «Daisy a day» og «Pennies From Heaven».
I det siste har det falt mye snø i byen Fond du Lac i Wisconsin, og gjort det vanskelig for Bud å komme seg til benken.
Når to parkarbeidere oppdaget at Bud hadde vanskeligheter bestemte de seg for å handle. Vanligvis pløyes ikke veien til benken, men arbeiderne gjorde det likevel, og lovet å fortsette med det.
Claude Bratcher er 90 år i denne videoen, og etter å ha sett på sine barnebarn ake i snøen bestemte krigsveteranen fra Ohio at han ville å bli med på moroa. Han overrasket familien sin da han fortalte dem at han hadde lyst til å sette utfor bakken på akebrett.
Familien var litt bekymret, så de passet på at han ikke kjørte så veldig fort og Claude er i god form med tanke på hans alder. Han holder seg aktiv ved å jobbe på gården sin hver dag. Hans svigersønn sier at det er nøkkelen til å holde ham ung og aktiv. Og det gjør åpenbart at han holder seg leken også!
Se da Claude som raser nedover nedover bakken med sin trofaste hund Smitty som passer godt på ham når den løper ved siden av ham:
De fleste som har julestjerner (Euphorbia pulcherrima) har dem vanligvis i julesesongen til de visner og blir kastet. Men julestjernen til en kanadisk mann har levd 19 år og den fortsetter å vokse, noe som er fint for ham fordi planten har en veldig spesielt plass i hjertet hans.
Frankie Allison sier at hans kone, Maxine vant planten i en innringings-konkurranse i radioen på julaften i 1996. Tre dager senere gikk hun uventet bort da hun fikk et hjerteinfarkt. Frankie har hatt planten hele tiden siden det.
Julestjernen har blitt nesten fem meter. Den har blitt så stor at Frankie sier spøkefullt at han snart må få seg et større hus.
«De sier det er en mirakelplante,» sa Frankie. «De sier alltid at kona fortsatt er med deg.» Plantespesialister er enige og sier at de aldri har sett noe lignende. Frankie sier at han ikke gir den noen spesiell behandling, bare vann to ganger i uken og vanlig gjødsel.
Selv om Frankie sier at han aldri planla å beholde planten så lenge, den nektet bare å dø så han har beholdt den. Nå blomstrer den hver jul og fyller Frankies stue med farger og fantastiske minner om hans elskede kone.
For en herlig historie! Ingen tvil om at Frankie er en utmerket gartner – som kanskje får litt hjelp fra Maxine i himmelen!
Her ser vi en liten filmsnutt om Frankie og julestjernen hans:
