Til ettertanke – Koselig Og Morsomt

Vi kan alle lære noe av denne historen om eselet som falt ned i bondens brønn!

En dag falt en bondes esel ned i en brønn. Dyret hylte miserabelt i timevis mens bonden prøvde å finne ut hva som måtte gjøres. Til slutt bestemte han seg for at dyret var gammelt, og brønnen likevel trengtes å fylles igjen. Det var ikke verdt å ta opp eselet.
Han inviterte alle naboene sine til å hjelpe seg. De fikk en spade hver, og begynte å spa jord og møkk ned i brønnen. Eselet skjønte med en gang hva som skjedde og hylte av all sin kraft. Så ble det, til alles forbauselse, helt stille.

Noen få spadetak senere så bonden endelig ned i brønnen. Han var overrasket over det han så. For hvert spadetak med jord som landet på ryggen til eselet, gjorde det noe fantastisk. Det ristet av seg jorda og tok et steg opp.

Mens bondens naboer fortsatte å spa jord ned i brønnen, gjorde eselet akkurat det samme. Ristet det av seg og tok et steg opp. Ganske snart overrasket eselet alle med å gå ut av brønnen og trave lykkelig av sted.

Moralen er:
Livet kommer til å spa møkk på deg. All slags møkk. Trikset for å komme ut av brønnen er å riste det av seg, og ta et steg opp. Hvert problem vi har er en sten som vi kan trå videre på. Vi kan komme oss ut av de dypeste brønner bare ved å ikke stoppe og aldri gi opp.
Rist det av og ta et steg opp!

Alle forventet seg det seg det det vanlige «halvtomt eller halvfullt»-spørsmålet – les historien og lær hvorfor du skal sette fra deg «glasset».

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum i salen om stressmestring.

Da han løftet et glass med vann forventet alle det vanlige «halvtomt eller halvfullt»-spørsmålet. I stedet, og med et smil på leppene spurte psykologen: «Hvor tungt er dette glasset med vann?» Svarene lød på mellom 200 og 500 gram.

Psykologen svarte «Den absolutte vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det i ett minutt, er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uansett hvor lenge jeg holder glasset, vil ikke vekten endres, men jo lengre jeg holder det, jo tyngre vil det føles.»

Han fortsatte: «Vårt stress og våre bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke bety noe. Tenk på dem litt lengre, og de vil begynne å gjøre vondt. Og hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet – og ute av stand til å forandre noe som helst.»

Det er viktig å gi slipp på ditt stress. Så tidlig som mulig om ettermiddagen – gi slipp på alle dine problemer. Bruk ikke hele kvelden og videre inn i natten på dem. Husk å sette fra deg glasset!

Ikke dyrk problemer – legg fra deg det du ikke liker og gi plass til det du liker!

Ti søte dyr har møtt dobbeltgjengeren sin, det syvende paret er helt ubetalelig!

Det sies at vi mennesker har dobbeltgjenger et eller annet sted i verden, og det samme gjelder tydeligvis i dyreriket også, bare for å se på bildene under hvor noen dyr har møtt på dobbeltgjengeren sin uten at en gang er av samme rase:

1. Disse to ser ut å være vant til posere foran kamera:

2. Helt forskjellig rase, men likevel så like:

3. Se på oss da, er vi ikke like?

4. Disse to går nesten i ett:

5. Omvendt farge i pannen men jada, de ligner på hverandre:

6. Bestevenner og «helt» like:

7. Hvor slutter katten, og hvor begynner marsvinet?:

8. Legg merke til ørene:

9. De ser ut som de er søsken:

10. Disse to pelsdottene kan det være vanskelig å se se forskjell på:

Naturen er fantastisk, tenk at dyr kan ligne så mye på hverandre!

Alle går forbi den ensomme hunden, men det som skjer når jenta kommer har smeltet millioner av hjerter!

Det fins så mange dyr som trenger et trygt og godt hjem som de kan bo i, hvor de kan få den kjærligheten og tryggheten som de fortjener.

Heldigvis finnes det folk der ute som velger å adoptere dyr.

Denne filmen er ment å inspirere andre til å ta seg av hjemløse dyr. Hunden i filmen heter Suzie og hennes største drøm var å komme til et godt hjem og en kjærlig familie, men alle går bare rett forbi Suzie, men når jenta kommer, og hunden strekker labben mot henne, vet de to at de hører sammen.

Dette klippet som har smeltet hjertet til millioner av mennesker:

Den gamle mannen flytter inn på aldershjemmet med en innstillig til livet og lykken som alle kan lære noe av!

En gammel velstelt og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl.08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering (selv om han faktisk er praktisk talt blind), flyttet til et aldershjem i dag. Hans kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte.

En ansatt på aldershjemmet forteller dette:

Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en liten beskrivelse på det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet. «Det er nydelig, jeg liker det,» erklærte han med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sin nye hundevalp.

«Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,» sa jeg. «Det har ingenting med saken å gjøre,» svarte han. «Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert… det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.

Jeg har to valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker. Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bankkonto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Hvis jeg skal gi deg et råd så må det være å sette inn mest mulig lykkelige minner på bankkontoen din! Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!»
Husk disse enkle reglene for lykke:

Fri ditt hjerte fra hat.
2. Fri din tanke fra bekymringer.
3. Lev enkelt.
4. Gi mer.
5. Forvent mindre.

Kvinner som elsker hunder er de beste kjærestene – her ser du hvorfor!

Skal en mann finne seg en god kone, så bør han finne ut om hun er glad i hunder.

For det er bevist at det er kvinner som har en eller flere hunder, eller bare elsker de firbente dyrene har visse gode egenskaper.

Your Tango har samlet en liste med spesielle kjennetegn ved kvinner, som er glad i hunder, vi ha plukket ut de viktigste:

1. De løper ikke fra ansvar. Å ha en hund er en forpliktelse for livet, og det vet hundeelskere, og derfor løper de heller ikke fra ansvaret sitt i parforholdet.

2. De kan bruke en ball. Disse kvinnene kan kaste ball. Menn elsker kvinner, som kan kaste en ball med kraft og presisjon.

3. De er flinke til å dele. De er vant til å dele mat og seng med sin hund. Og disse kvinnene vil sikkert gjøre det samme med menn.

4. De henger seg ikke opp i småting. Når man har hund er man vant til litt av hvert: f.eks at en sko som forsvinner, også kan dukke opp igjen i en sørgelig tilstand. Og allikevel elsker kvinnene hundene sine. Så sjansen er god for at menn kan bli tilgitt på samme måte, når en har gjort en liten tabbe.

5. De er lekne av natur. Disse kvinnene er ikke redde for å rulle rundt i snøen eller å få gress på knærne, så lenge de har det morsomt med hunden sin. Denne kvaliteten kan sikkert også ses på soverommet.

6. De har trening i å være mødre. Uansett hvor lenge disse kvinnene har hatt hund, så har de et tett forhold til dem og vil gjøre alt for å hjelpe og gi dem omsorg. De forstår morsrollen. Så de vil helt sikkert også bli gode mødre for sine egne fremtidige barn.

Del gjerne hvis du er enig dette! 🙂

Professoren fyller et glass fullt med baller – grunnen er en påminnelse som vi aldri bør glemme!

Å henge seg opp i småting kan fort forhindre deg fra å se det som virkelig betyr noe i livet, noe denne historien illustrerer perfekt:

Når hverdagens stress virker uoverkommelig, når 24 timer i døgnet ikke strekker til – husk denne filosofien om glasset og golfballene!

En professor sto foran sine studenter. Da timen begynte tok han, uten å si et ord, frem et tomt glass og begynte å fylle det med golfballer.
Når han var ferdig spurte han studentene om glasset var fullt, alle var enig i at det stemte.

Så begynte professoren å fylle glasset med småstein, han ristet litt på glasset slik at småsteinene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han om glasset nå var fullt, og det mente studentene at det var.

Nå fant professoren frem litt sand og tømte oppi glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrom i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Alle svarte enstemmig «ja».

Deretter fant professoren frem 2 kopper kaffe og tømte i glasset, det fylte selvfølgelig opp de hulrom som var mellom sandkornene. Klassen humret…

«Nåvel» sa professoren da latteren stilnet. Forestill dere nå at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktig ting, familie, kjærester, barn, god helse, venner og hobbyer. Rett og slett ting som hvis alle andre ting gikk tapt fortsatt ville gi dere et lykkelig liv. Småsteinene er andre ting av betydning, som jobb, hus, bil osv. Sand representerer alle andre småting. Læreren fortsatte: «Hvis dere putter sand i glasset først, er det ikke plass til hverken småstein eller golfballer. Det samme gjelder i livet forøvrig. Hvis dere bruker all energi og tid på små ubetydelig ting, får dere aldri plass til ting som er viktig. Vær derfor oppmerksom på ting som er viktig for deres lykke. Lek med ungene. Ta var på din helse. Inviter din kjære ut på middag. Bruk tid på din hobby, for det vil alltid bli tid til å gjøre huset rent. Prioriter golfballene, for resten er bare sand».

En av studenten spurte hva kaffen skulle representere. Professoren smilte: «Jeg er glad du spurte. Det er bare for å vise at uansett hvor travelt dit liv måtte virke, så er det alltid plass til et par kopper kaffe med en venn».

Del gjerne denne påminnelsen med dine venner! 👍

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Bestefar søler ved matbordet, da gjør barnebarnet noe som gir foreldrene en tankevekker.

En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.

Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.

I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»

Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.

Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.

Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.

Del gjerne om du er enig!

Snekkeren har hatt en dag full av problemer – det han gjør når han kommer hjem er genialt!

Denne historien har vandret rundt på nettet en stund, og den er så fin og kan gi oss alle noe å tenke på:

Snekkeren jeg hyret for å hjelpe meg med å restaurere et gammelt gårdshus var akkurat ferdig med en hard dags jobbing. Et flatt dekk gjorde så han hadde mistet en hel time av arbeidsdagen. Den elektriske saga hans sluttet å fungere og den eldgamle bilen hans nektet å starte.

Mens jeg kjørte ham hjem satt han der helt taus og med et steinansikt.

Da vi kom frem, inviterte han meg inn for å hilse på familien. Vi gikk mot inngangsdøra og han stoppet opp ved et lite tre. Han tok på tuppen av greinene med begge hender.

Idet han åpnet opp døra gikk forandret han seg fullstendig. Hans solbrune fjes var preget av et stort smil og han klemte de to små barna før han kysset kona si.

Etterpå fulgte han meg tilbake til bilen. Vi gikk forbi treet igjen og min nysgjerrighet førte til at jeg spurte om hva jeg hadde sett at han gjorde tidligere.

«Å, det er mitt problemtre», svarte han.

«Jeg vet jeg ikke kan noe for at ting skjer på jobb, problemer oppstår, men en ting er sikkert: Disse problemene hører ikke hjemme i huset sammen med min kone og barna. Så jeg bare henger problemene fra meg på greinene hver kveld når jeg kommer hjem. Så plukker jeg de opp dagen etter igjen».

Han tok en pause.

«Det morsomme er», sa han og smilte.

«Når jeg kommer ut om morgenen og plukker dem opp igjen, er det langt ifra så mange problemer som jeg husker at jeg hang opp kvelden før».