Den gamle mannen flytter inn på aldershjemmet med en innstillig til livet og lykken som alle kan lære noe av!

En gammel velstelt og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl.08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering (selv om han faktisk er praktisk talt blind), flyttet til et aldershjem i dag. Hans kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte.

En  ansatt på aldershjemmet forteller dette:

Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en liten beskrivelse på det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet. «Det er nydelig, jeg liker det,» erklærte han med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sin nye hundevalp.

«Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,» sa jeg. «Det har ingenting med saken å gjøre,» svarte han. «Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert… det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.

Jeg har to valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker. Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bankkonto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Hvis jeg skal gi deg et råd så må det være å sette inn mest mulig lykkelige minner på bankkontoen din! Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!»
Husk disse enkle reglene for lykke:

Fri ditt hjerte fra hat.
2. Fri din tanke fra bekymringer.
3. Lev enkelt.
4. Gi mer.
5. Forvent mindre.

Professoren fyller et glass fullt med baller – grunnen er en påminnelse som vi aldri bør glemme!

Å henge seg opp i småting kan fort forhindre deg fra å se det som virkelig betyr noe i livet, noe denne historien illustrerer perfekt:

Når hverdagens stress virker uoverkommelig, når 24 timer i døgnet ikke strekker til – husk denne filosofien om glasset og golfballene!

En professor sto foran sine studenter. Da timen begynte tok han, uten å si et ord, frem et tomt glass og begynte å fylle det med golfballer.
Når han var ferdig spurte han studentene om glasset var fullt, alle var enig i at det stemte.

Så begynte professoren å fylle glasset med småstein, han ristet litt på glasset slik at småsteinene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han om glasset nå var fullt, og det mente studentene at det var.

Nå fant professoren frem litt sand og tømte oppi glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrom i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Alle svarte enstemmig «ja».

Deretter fant professoren frem 2 kopper kaffe og tømte i glasset, det fylte selvfølgelig opp de hulrom som var mellom sandkornene. Klassen humret…

«Nåvel» sa professoren da latteren stilnet. Forestill dere nå at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktig ting, familie, kjærester, barn, god helse, venner og hobbyer. Rett og slett ting som hvis alle andre ting gikk tapt fortsatt ville gi dere et lykkelig liv. Småsteinene er andre ting av betydning, som jobb, hus, bil osv. Sand representerer alle andre småting. Læreren fortsatte: «Hvis dere putter sand i glasset først, er det ikke plass til hverken småstein eller golfballer. Det samme gjelder i livet forøvrig. Hvis dere bruker all energi og tid på små ubetydelig ting, får dere aldri plass til ting som er viktig. Vær derfor oppmerksom på ting som er viktig for deres lykke. Lek med ungene. Ta var på din helse. Inviter din kjære ut på middag. Bruk tid på din hobby, for det vil alltid bli tid til å gjøre huset rent. Prioriter golfballene, for resten er bare sand».

En av studenten spurte hva kaffen skulle representere. Professoren smilte: «Jeg er glad du spurte. Det er bare for å vise at uansett hvor travelt dit liv måtte virke, så er det alltid plass til et par kopper kaffe med en venn».

Del gjerne denne påminnelsen med dine venner! 👍

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖

Bestefar søler ved matbordet, da gjør barnebarnet noe som gir foreldrene en tankevekker.

En gammel mann, som hadde levd et langt liv, hadde nylig blitt enkemann. Han flyttet hjem til sønnen, svigerdatteren og barnebarnet sitt.
De gamle hendene var slitne, synet var dårlig og han var dårlig til beins.

Da de satt ved matbordet og skulle spise sammen, skalv ofte den gamle mannens hender så mye at han sølte rundt seg.
Sønnen og kona hans irriterte seg mye over det, og flyttet han til et mindre bord i hjørnet. De gav ham en treskål, siden han hadde knust så mange tallerkener.

I blant kunne de skimte en tåre i øyekroken til den gamle mannen, men de valgte å ignorere det.
I stedet fortsatte de seg bare å irritere seg når han mistet ting på gulvet.
En kveld, før middag, så pappaen at sønnen hans lekte med noen trebiter på gulvet. Han spurte vennlig: «Hva lager du?»

Sønnen svarte like vennlig: «Å, jeg bygger bare en skål til deg og mamma som dere kan spise av, ved det lille bordet, når jeg selv blir voksen.»
Ordet traff foreldrene så hardt at de ble målløse. Deretter begynte tårene å renne.

Den kvelden tok pappaen forsiktig sin eldre far sin hånd og tok han med til familiebordet. Resten av sine dager spiste den gamle mannen alltid med familien sin, og ingen brydde seg lenger om han mistet en gaffel, sølte litt melk eller skitnet til duken.

Moralen er: Ikke glem at barna dine lærer av dine handlinger. Ta vare på mennesker rundt deg på samme måte som du selv ønsker å bli tatt vare på.

Del gjerne om du er enig!

Alle fuglene svømmer i vannet, men det svanen til høyre gjør bør gi oss alle sammen en tankevekker!

Det er et yrende fugleliv ved vannet, men det er ikke greit for fuglene å være her, og det er på grunn av menneskene!

Tenk om folk kunne begynne å tenke og ikke forurense jorden vår med det de ikke trenger lenger –  tenk om alle kunne gjort som denne svanen og ryddet opp hvis de så søppel og skrot som flyter rundt på steder det absolutt ikke skulle vært!

Se det tankevekkende klippet under, og del gjerne med vennene dine:

Snekkeren har hatt en dag full av problemer – det han gjør når han kommer hjem er genialt!

Denne historien har vandret rundt på nettet en stund, og den er så fin og kan gi oss alle noe å tenke på:

Snekkeren jeg hyret for å hjelpe meg med å restaurere et gammelt gårdshus var akkurat ferdig med en hard dags jobbing. Et flatt dekk gjorde så han hadde mistet en hel time av arbeidsdagen. Den elektriske saga hans sluttet å fungere og den eldgamle bilen hans nektet å starte.

Mens jeg kjørte ham hjem satt han der helt taus og med et steinansikt.

Da vi kom frem, inviterte han meg inn for å hilse på familien. Vi gikk mot inngangsdøra og han stoppet opp ved et lite tre. Han tok på tuppen av greinene med begge hender.

Idet han åpnet opp døra gikk forandret han seg fullstendig. Hans solbrune fjes var preget av et stort smil og han klemte de to små barna før han kysset kona si.

Etterpå fulgte han meg tilbake til bilen. Vi gikk forbi treet igjen og min nysgjerrighet førte til at jeg spurte om hva jeg hadde sett at han gjorde tidligere.

«Å, det er mitt problemtre», svarte han.

«Jeg vet jeg ikke kan noe for at ting skjer på jobb, problemer oppstår, men en ting er sikkert: Disse problemene hører ikke hjemme i huset sammen med min kone og barna. Så jeg bare henger problemene fra meg på greinene hver kveld når jeg kommer hjem. Så plukker jeg de opp dagen etter igjen».

Han tok en pause.

«Det morsomme er», sa han og smilte.

«Når jeg kommer ut om morgenen og plukker dem opp igjen, er det langt ifra så mange problemer som jeg husker at jeg hang opp kvelden før».

Butikkdamen spør treåringen om hun ikke heller vil ha en dukke som ligner mer på henne selv? Svaret hun får er helt herlig!

En mor som heter Brandi Benner hadde nylig en opplevelse som fikk henne til å innse at våre barn ofte er mye smartere enn oss voksne.

For å feire at datteren Sophia hadde lært å gå på do selv, tok Brandi henne med til en leketøysbutikk hvor hun fikk lov til å velge seg en ny dukke. Sophia så etter en dukke som var lege, fordi det var noe hun drømte om å bli selv.

Men når Sophia hadde valgt dukken hun ville ha, kom kasserer med en kommentar som var i ferd med å ødelegge hele handleturen. Iallfall inntil Sophia svarte noe som gjorde både mamma og butikkdamen målløse!

Dette skriver mamma Brandi via Facebook-siden Love What Matters:

«Min mann Nick og jeg sa til Sophia at etter å ha trent på å gå på do i en måned, skulle hun få velge seg en premie. Hun valgte selvfølgelig en ny dukke. Hun var helt sikker på det.

Mens vi så oss rundt, spurte kasserer Sophia om hun skulle på en bursdagsfest. Hun pekte på dukken og spurte Sophia om hun hadde valgt det til en venn. Sophia så rart på kassereren og jeg forklarte til kassereren at det var en gave fordi hun hadde lært å gå på do.

Kvinnen ga meg en forvirret mine og så på til Sophia og spurte: ‘Er du sikker på at dette er denne dukken du vil ha?’

Sophia så høyt og tydelig: ‘Ja,’

Eksepeditøren sa: ‘Men hun ser jo ikke ut som deg. Vi har mange andre dukker som ligner mer på deg.

Jeg ble umiddelbart sint, men før noen rakk å si noe, svarte Sophia : –Ja, det er jeg sikker på. Hun er en lege sånn som meg. Og jeg er en søt jente, og hun er en søt jente. Ser du hennes fine hår? …Og det fine stetoskopet hennes?

Heldigvis bestemte kasserer å droppe saken og svarte enkelt: – Å, så fint.

Denne erfaringen bare bekreftet min tro på at vi ikke er født med ideen om at fargen på huden betyr noe. Huden kommer i mange forskjellige farger, akkurat som hår og øyne, og alle er vakre. »

For en god respons av unge Sophia. Hun virkelig er klok til å være tre år, og vi kan alle lære noe av hennes måte å tenke på!

Del gjerne denne historien videre hvis du er enig!

Han fornærmer munken, men svaret han får hadde han aldri forventet seg!

Av og til kommer vi opp i utfordrende situasjoner hvor det er lett å enten ta seg nær av det den andre personen sier, eller svare tilbake med samme mynt.

Dette er en historie om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut.

Businessmannen dro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til. Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.

«Vi får se hvor lenge han beholder det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og svor som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.

Til slutt måtte han likevel gi opp.

Munken som var like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»

«Ja..» svarte mannen.

«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»

«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.

Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»

For første gang på flere år ble businessmannen sittende målløs.

Konklusjonen på dette er:

Ikke la andre sin dårlige dag ødelegge din dag! Vær samtidig oppmerksom på hvilke signaler du gir til andre. Når vi møter mennesker, er vi enten med på å bygge dem opp, eller bryte dem ned!

Kvinner som elsker hunder er de beste kjærestene – her ser du hvorfor!

Skal en mann finne seg en god kone, så bør han finne ut om hun er glad i hunder.

For det er bevist at det er kvinner som har en eller flere hunder, eller bare elsker de firbente dyrene har visse gode egenskaper.

Your Tango har samlet en liste med spesielle kjennetegn ved kvinner, som er glad i hunder, vi ha plukket ut de viktigste:

1. De løper ikke fra ansvar. Å ha en hund er en forpliktelse for livet, og det vet hundeelskere, og derfor løper de heller ikke fra ansvaret sitt i parforholdet.

2. De kan bruke en ball. Disse kvinnene kan kaste ball. Menn elsker kvinner, som kan kaste en ball med kraft og presisjon.

3. De er flinke til å dele. De er vant til å dele mat og seng med sin hund. Og disse kvinnene vil sikkert gjøre det samme med menn.

4. De henger seg ikke opp i småting. Når man har hund er man vant til litt av hvert: f.eks at en sko som forsvinner, også kan dukke opp igjen i en sørgelig tilstand. Og allikevel elsker kvinnene hundene sine. Så sjansen er god for at menn kan bli tilgitt på samme måte, når en har gjort en liten tabbe.

5. De er lekne av natur. Disse kvinnene er ikke redde for å rulle rundt i snøen eller å få gress på knærne, så lenge de har det morsomt med hunden sin. Denne kvaliteten kan sikkert også ses på soverommet.

6. De har trening i å være mødre. Uansett hvor lenge disse kvinnene har hatt hund, så har de et tett forhold til dem og vil gjøre alt for å hjelpe og gi dem omsorg. De forstår morsrollen. Så de vil helt sikkert også bli gode mødre for sine egne fremtidige barn.

Del gjerne hvis du er enig dette! 🙂

Fem viktige grunner til at dagens barneoppdragelse er i krise – det er ikke barnas feil men vår!

Britiske Emma Jenner som er en profesjonell «barnepike»  kjent for reality-serien «Take Home Nanny» delte fem av de viktigste grunnene til at dagens foreldre kan mislykkes med å oppdra sine barn i Huffington Post.

Jenner, som også er en barnebokforfatter, sier at å oppdra barn i dag går i feil retning, beskriver hun det faktisk som en alvorlig krise.

1. Foreldre tillater barn å kontrollere dem:

Du sitter ved frokostbordet og du har fylt opp den rosa koppen. Barnet sier det vil heller ha den blå koppen. Foreldrene gir barnet den blå koppen fordi de frykter et raserianfall.

Ifølge Jenner er dette absolutt feil måte å håndtere denne situasjonen. Hvorfor er foreldrene så redd for hva som skjer hvis de ikke bytter koppen? Det er DU som bestemmer i huset, ikke barnet.

Hvis barnet får raserianfall, la de bare få det. Men gå vekk fra situasjonen, slik at du ikke trenger å høre på det. Husk også det du lærer barnet hvis du gjør det – barnet vil innse at de får viljen sin av et anfall av raseri og så har du plutselig skapt et enda større problem for deg selv.

2. Still krav til barna dine:

Når et barn går amok og som fører til en scene – enten hjemme, på matbutikken eller på en restaurant – trekker mange foreldre på skuldrene og sier: «Det er sånn barn er»

Emma forklarer at barn er i stand til å gjøre mye mer enn foreldre tror. For eksempel respekt, manérer, generøsitet, daglig husarbeid og selvkontroll. Tror du ikke at barnet ditt kan rydde bordet etter seg hvis du spør ham / henne?

Barnet kan gjøre det. Foreldre bør heve forventningene de har til barna sine, på den måten vil de lære dem hvordan de skal oppføre seg ordentlig.

Den eneste grunnen til at barna ikke oppfører seg ordentlig, er at foreldrene ikke har lært dem hvordan de skal oppføre seg.

3. Du er alene om å oppdra dem – men det er din egen feil:

Jenner mener at i gamle dager var alt fra lærere til andre foreldre, til tilfeldige mennesker med på å gi barna klar beskjed når de oppførte seg dårlig.

Hun kaller det «bygda». Alle tok ansvar og hadde som mål å gjøre barna veloppdragne.

I dag er det dessverre nesten umulig for en lærer å irettesette eller si nei til et barn, fordi de fleste foreldre lett kan bli sinte på læreren. Faktisk er mange foreldre ikke engang interessert i å finne ut hva som faktisk skjedde som forårsaket denne typen reaksjon fra en overordnet. Hvis foreldrene oppfører seg som dette, sier du i prinsippet til barnet ditt at hvis det ikke oppfører seg, så vil verken du eller lærer gjøre noe for å stoppe barnet.

Jenners råd er å rose foreldre som setter grenser, og lytte til tilbakemeldinger fra læreren før du stormer ut av rommet. Mange har blitt for følsomme.

4. Få kontroll over snarveier for barnepass:

Ja, det er bra at dagens barn har tilgang til alle slags elektronikk som kan gjøre barnepass lettere,eller som gir barna noe å gjøre mens de venter. Men det er for enkelt å bli helt avhengig av at barna har noe å som underholder dem kontinuerlig, sier Jenner.

Tilgang til en iPad eller TV gjør det selvsagt lettere for både barn og foreldre. Problemet er bare at barnet ditt ikke lærer å tolerere at det blir kjedelig. Barna trenger å lære å underholde seg selv, og trenger å lære at noen ganger er det kjedelig. Slik er livet, dessverre. Og det er bedre at de lærer det som et barn, enn å oppdage det som en voksen.

Jenner mener derfor at du må lære barna dine dette, for eksempel ved å ikke gi iPad bare fordi du må vente 20 minutter på en restaurant. Barn må lære at ikke all mat er ferdig ved å kaste den i mikrobølgeovnen i tre minutter. Det beste er hvis de bidrar med å lage maten fra starten.

Babyer må lære at de ikke blir plukket opp og plassert i en hoppestol hver gang de er litt grinete. Småbarn må kunne lære at de ikke automatisk blir tatt opp av foreldrene hvis de sutrer.

Barn må lære at det er stor tilfredstillelse i det å gjøre noe selv, og at selv om snarveier til underholdning kan være en god ting, må man noen ganger lære å gjøre ting sakte også.

5. Foreldre setter alltid barnas behov først:

Barn må lære at det ikke alltid handler om dem og deres behov. Jenner bruker eksempler på at pappa slipper alt han har i hendene for å hjelpe barnet med den minste ting, eller at mødre står opp flere ganger i løpet av en natt for å se etter barnet. Mødre og og fredre glemmer ofte sine egne behov, fordi de fokuserer for mye på barna først.

Hun sier at det ikke er noe galt å gi etter for barns ønsker hvis de for eksempel vil ha noe å drikke, men det er heller ikke feil å fortelle barnet ditt at det må vente litt før de får det, og i mellomtiden må de underholde seg selv.

Jenner slutter sin krønike ved å påpeke at hvis foreldre ikke snart følger de punktene hun har listet opp, vil vi ende opp med å oppfostre bortskjemte barn. Barn som har lært å være egoistiske, utålmodige og uhøflige. Barn som er vant til å få alt de vil ha.

Det er ikke deres feil, men vår. Men hvis vi tar ansvar sammen, deler erfaringer, forventer litt mer, så vil det gjøre dem klare for verden.