Mannen med Alzheimers skrev dette brevet til sin kone Julia. Nå røres hele verden av hans fine ord.

En morgen våknet Julia og fant dette brevet på nattbordet, som hennes mann med Alzheimer hadde skrevet til henne.

Et vakkert og rørende brev som setter fokus på problemene og følelsene som oppstår når noen blir rammet av Alzheimers:

Til min kjæreste Julia.

Jeg skriver til deg mens du sover, i tilfelle jeg ikke skulle ligge ved din side når du våkner i morgen. I disse dager reiser jeg frem og tilbake, og hver gang bruker jeg mer og mer tid på den andre siden. Hvem vet, en dag er jeg redd jeg aldri vil komme tilbake.

I morgen forstår jeg kanskje ikke hva som skjer med meg. I morgen kan jeg kanskje ikke fortelle deg hvordan jeg verdsetter, beundrer og liker din ærlighet og din innsats for å gjøre meg glad, til tross for alt som skjer.

I morgen vet jeg kanskje ikke om hva du gjør for meg når du setter opp lapper på hver dør, så jeg ikke blander kjøkkenet med toalettet. Eller når du må holde igjen latteren når jeg tar på meg sko uten å ha på meg sokker, og når du insisterer på å holde samtalen gående selv om jeg stadig går meg vill i mine meninger.

Når du rolig går frem til meg og hvisker navnet på barnebarna våre i øret mitt. Når du rolig takler mine sinneutbrudd, som er et resultat av at jeg har mistet kontrollen i mitt eget liv.

Jeg vil si takk for alt dette, og for så mye annet, for plutselig klarer jeg ikke lenger å si takk. Og i morgen, Julia, kan det hende jeg ikke klarer å si det, så jeg sier det nå, Jeg elsker deg.

Din for alltid, T.A.M.P.R»

 


Brev 2 

 

Den håndskrevne brevet ble skrevet av den spanske journalisten Jésus Espada for en litterær konkurranse – som han vant.

Elevene sier at læreren er dum når hun regner feil på tavlen. Men så gir hun dem noe å tenke på!

En lærer hadde en undervisningstime i matematikk, og startet timen med å skrive følgende på tavlen:
9×1 = 7
9×2 = 18
9×3 = 27
9×4 = 36
9×5 = 45
9×6 = 54
9×7 = 63
9×8 = 72
9×9 = 81
9×10 = 90
Elevene begynte å le, og vitse om hvor dum læreren var. Hvordan kunne en lærer tro at 9×1 = 7? Det kom flere slengbemerkninger, og noen sa hun ikke burde værer lærer om hun ikke kunne noe så enkelt som 9×1. Alle lo igjen.

Da ba læreren alle være stille, før hun fortsatte;
«Jeg skrev det første stykket feil med vilje, fordi jeg vil lære dere en lekse. Jeg vil lære dere hvordan man skal behandle hverandre her i verden.
Jeg har skrevet 10 mattestykker på tavla. Jeg gjorde én feil, de ni andre stykkene er rett. Men ingen av dere gav meg noe ros av den grunn.
I stedet, valgte dere å kritisere meg for den ene feilen jeg gjorde.
Det jeg håper dere lærer, er at verden aldri kommer til å sette pris på de små tingene dere gjør riktig gang etter gang, men kritisere dere for den feilen dere gjør den ene gangen. Det vil jeg vi skal endre. Fra nå av roser vi hverandre når vi ser noen gjør noe rett. Lær dere å gi ros og skryte til andre, og ikke heng dere opp i små feil. For små feil, det gjør vi alle, og det vil både dere og jeg gjøre resten av livet.»

Del denne historien hvis du er enig med læreren.:)

For å ikke gjøre noe som helst, skal man sitte temmelig høyt oppe!

En kråke sitter i et tre og dovner seg hele dagen lang.
En kanin spør: «Kan jeg også sitte som deg og gjøre ingenting hele dagen?»

Kråka svarer: «Tja, hvorfor ikke? – Gjør bare det du!»

Kaninen satte seg på bakken under kråka og slappet av.
En rev sprang plutselig frem fra en busk og spiste kaninen.

Moralen er: For å ikke gjøre noe som helst, skal man sitte temmelig høyt oppe. 😉

Først ble far irritert over sin lille sønns spørsmål. Denne historien har vi alle noe å lære av!

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger. Mannen gikk til guttens soveromsdør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han. Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne.

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om!

[reklame]

 

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

Hva er ditt inntrykk av en fremmed som forsyner seg av din mat? Hva om situasjonen blir snudd på hodet?

Forestill deg at du sitter på en benk og kjenner du deg litt sulten. Du har en pakke kjeks i posen din og gleder deg til å nyte dem. Det sitter også en ukjent mann der på samme benken. Du strekker deg ned i posen og henter ut pakken med kjeks.

Mens du gjør dette merker du at mannen ved siden av deg begynner å stirre intenst på deg. Han stirrer mens du åpner esken og øynene hans følger hånden din som tar ut to kjeks og putter de i munnen. Så strekker han ut hånda, tar en kjeks fra esken din og putter den i munnen! Du blir mer enn bare litt overrasket av dette! Faktisk er du helt tom for ord. Ikke bare tar han en kjeks, men han alternerer med deg! For hver kjeks du tar, så tar han også en.

Hva er ditt umiddelbare inntrykk av denne fyren? Gal? Grådig? Han har jaggu frekkhetens nådegave! Kan du forestille deg ordene du ville bruke for å beskrive denne mannen til dine kollegaer når du treffer dem senere på dagen?

Enn så lenge fortsetter dere begge å spise kjeksene til det bare er en igjen. Til din overraskelse, rekker mannen ut hånda og tar den. Men så gjør han noe uventet. Han knekker kjeksen i to, og gir deg halvparten. Når han har spist opp sin halvpart reiser han seg, og så – uten å si et ord, forlater han stedet.

Du tenker for deg selv «Skjedde dette virkelig?» Du blir sittende der målløs og kjenner at du fortsatt er sulten. Så du går tilbake til kiosken og kjøper en ny pakke med kjeks. Du går tilbake til plassen din, setter deg ned og begynner å åpne din nye kjekspakke. Mens du gjør dette kikker du tilfeldigvis ned i posen din. Der oppdager du til din store forbauselse den første esken med kjeks – fortsatt uåpnet.

Først da innser du at du hadde gått i den fremmede mannens pose og hentet ut hans kjeks ved en feiltakelse!

Hva synes du om mannen nå? Generøs ? Tolerant? Du har nettopp opplevd at situasjonen ble snudd på hodet. Du ser ting fra en ny synsvinkel.

Vær åpen for at ting ikke alltid er som de ser ut til ved første øyekast. 🙂