Humor og rørende historier
Mor og far går inn i rommet hvor det avsløres hva som skal skje, det skal bli besteforeldre!
Men en far er ofte den som beholder roen. Ingen hysteriske reaksjoner, ingen overentusiastiske utbrudd, men det er ikke alltid det er så lett å være det. Av og til tar følelsene overhånd, og hva er vel herligere enn det?
Og det var det som skjedde da denne pappaen fikk vite at datteren var gravid. Han måtte bare ikke la andre de se det.
Se det herlige klippet under her:
Jenta med Downs Syndrom dukker opp i bakgrunnen i en live nyhetssending i Australia. Mens kameraet går begynner hun å smile, fikse brynene og vinke til kamera. Hun er overlykkelig over å få komme på TV.
Da TV reporteren legger merke til henne lar han henne få låne mikrofonen og snakke på TV. Hun benytter sjansen til å hilse hjem til mamma og pappa.
Vi får håpe foreldrene hennes så den koselige hilsenen fra henne på TV! 🙂
Se den koselige og artige filmen her:
Hva er vel bedre enn en god latter, og ingenting er mer smittsomt enn latter.
Noen ganger ser vi noe morsomt og klarer ikke å la være å le, og siden latter som sagt er smittsomt, så kan ofte sidemannen begynne å le også, bare fordi du ler.
Det er så herlig med latter og glede. Felles glede er alltid dobbel glede, og i dette tilfellet blir det mangedobbelt glede…Haha!
Dette klippet er fra en T-banevogn i Berlin hvor en kvinne som heter Angela Mecking ser noe morsomt på telefonen sin, og bare bryter ut i latter, men det morsomme er alle de andre som bare ler og ler uten å vite hvorfor.
Se det festlige klippet her, jeg er sikker på at du også får en god latter:
Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?
Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?
Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.
Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.
En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.
Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.
Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.
Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.
Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.
Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.
Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?
Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».
Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.
De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.
Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖
Den engelske dronningens gardister er kjent for å ha stram disiplin. De ser alvorlige ut, og har alltid fullt fokus på jobben sin, og lar seg vanligvis ikke distrahere av noe.
Men det er ikke til å komme i fra at de er en turistattraksjon – og denne gutten fyller 4 år og har kledd som en vakt og ser håpefullt på de stramme karene som marsjerer forbi.
Først går gardistene forbi gutten, men en av dem har lagt merke til den lille pjokken, og snur og kommer tilbake, så mamma kan ta bilde av ham og gutten.
At han har gledet en liten gutt, det er det ingen tvil om. Nå kan han vise vennene sine at han har stått sammen med en ekte kongelig gardist:
Huset til Jack Weaver hadde brent ned til grunnen i brannen i California.
Da Jack og svogeren Patrick Widen gikk tilbake til branntomten tvilte de på om at familiens hund, Izzy, hadde overlevd.
De to gikk mot de nedbrente ruinene som hadde vært hjemmet til Jack i Santa Rosa i California for å undersøke skaden og men de hadde lite håp om at hunden Izzy var i live. De ringte lekevel på Izzy, og håpte på et mirakel.
Plutselig kom Izzy fra løpende rett mot dem fra ruinene. Jack fanget det fantastiske øyeblikket på film.
Etterpå sa han at å se Izzy komme mot dem var et av de største øyeblikkene i sitt liv.
Se den lykkelige gjenforeningen i klippet under her:
Cassandra og Grant møttes på Facebook gjennom felles venner. Da de hadde vært sammen i sju måneder bestemte Grant seg for å fri til Cassandra.
Grant tok Cassandra og datter hennes, 5 år gamle Adrianna på en tur i skogen, og Cassandra la merke til at kjæresten hennes oppførte seg annerledes enn vanlig den dagen.
Da de kom til en vakker trebro knelte Grant for Cassandra og hennes datter. Han spurte først om Cassandra ville å gifte seg med ham, og tar fram en ring.
Grant Tribbett har funnet det perfekte øyeblikket og den perfekte plassen å fri til kvinnen han elsker, men han vet at det er ikke bare er hennes hånd han må spørre om – det er en annen person som er like viktig som han også vil spørre.
Så snudde han seg mot 5-åringen Adrianna og tok ut en eske med et halskjede- og så spurte om han henne om han kunne få bli pappaen hennes.
Begge sa ja.
Nå har rørt mange mennesker over hele verden med dette rørende frieriet:
Hester er virkelig noen flotte dyr, som har følelser som oss, men dessverre er det ikke alle mennesker som behandler dem bra.
De fleste hester har det godt, men i deler av verden er det vanlig at hestene blir lenket til bakken i bak eller forbeina. Kan du forestille deg lidelsene som en hest full av muskler og energi har det når det ikke får utfolde seg?
I Romania så denne veterinæren at en hest var fastlenket så tett at kjettingen begynte å bore seg inn i hestens bein. Han skjønte straks at han måtte slippe hesten fri før skaden ble permanent.
Å se at det vakre dyret var fri, var godt nok for veterinæren, men han var ikke forberedt på den takken han skulle få.
Når hesten var blitt reddet, viste den en utrolig takknemlighet til veterinæren før den sprang sin vei, fri og lykkelig.
Så godt at det fins dyrevenner som bryr seg og tar grep – se klippet under her:
En grisemor og de seks ungene hennes ble reddet fra en gård, hvor de fikk aldri til å bevege seg fritt eller være ute og leke.
Det var organisasjonen Dean Farm Animal Sanctuary som reddet grisene, og tok dem med til den vakre walisiske landsbygda der de har fått et helt nytt liv nå.
De har store områder å boltre seg på, de kan leke og de kan fremfor alt å føle seg fri.
I videoen under ser vi de lykkelige grisene når de kommer til sitt nye hjem for aller første gang. 🙂
