Pasienten ved vinduet forteller om alt det vakre han ser. Etter hans død får romkameraten en tankevekker!

Dette er en fin historie – som kanskje kan endre noens tanker.

To menn som begge var alvorlige syke, okkuperte samme rom på et sykehus. En mann fikk lov til å sette seg opp i sengen sin i en time hver ettermiddag for å hjelpe ham med å drenere væske fra lungene hans. Sengen hans sto ved rommets eneste vindu, mens den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flatt på ryggen. Mennene snakket sammen i timevis. De snakket om sine koner og familier, sine hjem, sine jobber, deres engasjement i militæret, og hvor de hadde vært på ferie.

Hver ettermiddag, da mannen i sengen ved vinduet kunne sette seg opp, fordrev han tiden med å beskrive til hans romkamerat om alle de tingene han kunne se utenfor vinduet. Mannen i den andre sengen begynte å leve for den ene timen hvor hans verden ble utvidet og beriket av all aktivitet og farger på verden utenfor.
Ut vinduet var det utsikt over en park som hadde en nydelig dam hvor det fantes ender og svaner, og hvor man kunne se barna som seilte med sine modellbåter. Unge elskere som gikk arm i arm blant blomster i alle farger, og en fin utsikt over byen kunne også sees i det fjerne.
Når mannen ved vinduet beskrev alt dette i utsøkte detaljer, lukket mannen på den andre siden av rommet øynene, og forestille seg dette vakre synet. En varm ettermiddag, beskrev mannen ved vinduet en parade som gikk forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre musikken, han kunne se det i sitt indre øye.

Dager, uker og måneder gikk. En morgen, da en sykepleier kom for å ta morgenstellet, oppdaget hun den livløse kroppen til mannen ved vinduet, som fredelig hadde dødd i søvne. Hun var trist og ringte etter noen for å fjerne kroppen. Så snart han syns det var passende, spurte den andre mannen om han kunne bli flyttet bort til plassen ved vinduet. Sykepleieren flyttet han med glede, og etter å ha sørget for at han var komfortabel, forlot hun ham alene.

 

 

Sakte, og med smerter, støttet han seg opp på den ene albuen for å ta sin første titt på den virkelige verden utenfor. Han anstrengte seg for så å se ut av vinduet. Utenfor kunne han bare se på en tom murvegg. Mannen spurte sykepleieren hva årsaken kunne være til at hans avdøde romkamerat hadde beskrevet slike fantastiske ting utenfor dette vinduet. Sykepleieren svarte at mannen ved vinduet var blind, og kunne ikke engang se veggen. Hun sa: » Kanskje han bare ønsket å oppmuntre deg?

Det ligger mye lykke i å gjøre andre glad, til tross for vår egen situasjon. En delt sorg, er en halv sorg, men delt lykke, er dobbelt glede. Hvis man ønsker å føle seg rik, tenk bare på alle de tingene du har, som ikke kan kjøpes for penger. Dagen i dag, er i seg selv en gave.

Vær takknemlig for de mulighetene livet gir! ❤️

2K Shares