Benjamin, en 10 år gammel gutt med Aspergers syndrom fikk en oppgave på skolen. Oppgaven var å skrive et dikt som heter «I Am» som var de to første ordene i setninger og deretter skulle elevene fylle ut resten selv.
Benjamins mamma delte diktet hans på National Autism Associations Facebookside, hvor det har rørt mange.
Benjamin bestemte seg for å vise andre hvordan det er å leve med autisme.
Følgende er en oversettelse av Benjamin dikt
Jeg er rar, jeg er ny, jeg lurer på om du også er
Jeg hører stemmer i luften
Jeg legger merke til at du ikke gjør det, og det er ikke rettferdig
Jeg føler meg ikke ensom
Jeg er rar, jeg er ny
Jeg later som du er også
Jeg føler meg som en gutt i verdensrommet
Jeg berører stjernene og føler at jeg ha gått meg vill
Jeg er bekymret for hva andre mener
Jeg gråter når folk ler, Det for meg til å føle meg liten
Jeg er rar, jeg er ny
Jeg forstår nå at det er du også
Jeg sier at jeg «føler meg som en uverdig»
Jeg drømmer om en dag skal alt bli fint
Jeg prøver å passe inn
Jeg håper at jeg en dag vil gjøre det
Jeg er rar, jeg er ny
«Hver «liker», deling og kommentarer Benjamin har mottatt har fått ham til ikke bare å føle at han passer inn i denne verden, men også glede over at han har klart å røre så mange med sine ord. «sier pappa Sonny.
Læreren så at det var noe med håret til eleven sin – det han gjør da er prisverdig!
De fleste ting kan læres på skolebøkene, men enkelte ting krever noe ekstra.
Solidaritet, medfølelse og empati inngår ikke i pensum – men det går også an å lære bort. Og derfor vil vi gjerne hylle Ehren Stenier, en barneskole lærer i Lake Whitney, USA.
I hans klasse går Dino Shuffield. Dino var en glad og frisk gutt som elsket å gå på skolen.
Men plutselig begynte han å miste håret. Leger diagnostisert den lille fyren med Alopecia areata, noe som betyr at håret faller av gradvis.
Det ble uunngåelig at Dino kom til å bli helt skallet, og selvfølgelig var det ikke en god følelse for en liten gutt. Det var da læreren hans, Ehren Steiner gjorde noe som får tusenvis av mennesker til å hylle ham.
Ehren satte seg ned med Dino en dag. Han lurte på om Dino hadde tenkt på å barbere hodet. Hvis han ville å gjøre det, så kunne Ehren samme, for å støtte eleven sin.
Neste morgen kom Dino med barbert hode til skolen. Til sin store overraskelse kom læreren Ehren også med en ny frisyre samme dag.
«Jeg ble så paff. Han hadde faktisk gjort det», sier Dino.
Læreren Ehren nølte ikke et sekund med å barbere hodet i solidaritet med Dino.
«Det kan være veldig tøft å gå gjennom vanskelige ting alene. Hvis du vet at noen er der og står sammen med deg, er det mye enklere, «sa Ehren.
15-åringen Keegan Carnahan fra Floridai USA, er barnevakt for tre år Alidy Haslam av og til når det er nødvendig. Når Keegan skulle passe Alidy forrige gang, hadde hun planlagt noe spesielt.
Alidy hadde fortalt meg at hun ville ha på seg havfruedrakt den dagen. Så jeg tenkte det ville være morsomt hvis jeg også hadde på meg det. Jeg kjøpte en havfruedrakt da jeg var tolv, så jeg måtte finne den frem og børste støv av det. Forteller hun.
Keegan sendte dette bildet til Alidys mor. Å se jentas ansikt lyse opp med lykke varmet hjertet hennes.
Pappaen til Alidy døde for noen måneder siden, så å se Alidy smile var sjelden å se for mamma.
Etter lekestunden i badekaret var den tre år gamle jenta overbevist om at Keegan var en ekte havfrue, og ville farge håret rosa sånn som Keegan.
Vi synes det var et veldig godt initiativ av Keegan, og vi kan tydelig se på bildene som Alidy elsker at de begge er havfruer. Mange mennesker rundt om i verden har kommentert bildet, der folk skriver at Keegan er «verdens beste barnevakten » – Er du enig?
Da Amy og Stephen Smits datter, Poppy, ble født forsto de med en gang at noe var alvorlig galt. Datteren ble født altfor tidlig, og legene konstaterte at hun også hadde moebius syndrom, en uvanlig sykdom som gjør at smusklene i ansiktet ikke fungerer som de skal, og det gjør det vanskelig å prate og spise.
Lille Poppy tilbrakte den første tiden i sitt liv på en intensivavdeling i England og gjorde store framskritt. Foreldrene begynte å håpe på at Poppy det skulle gå bra med jenta deres tross til tross for sykdommen.
Da hun var 15 måneder gammel begynte hun å gå, og foreldrene var glade for den gode utviklingen hun hadde, men hun hadde derimot problemer med å snakke og kunne ikke le på grunn av sykdommen.
Men da jenta akkurat hadde fylt to år skjedde det som ikke skulle skje. Poppy ble akutt syk.
Moren fant datteren bevisstløs i sengen og reiste inn til akutten på Barrow In Furness General Hospital.
Legene slo fast at datterens lunger var fylt med vann, og Poppy hadde fått asfyksi i hjernen, noe som førte til hjerneskader. Tilstanden forverret seg, og legene trodde ikke hun skulle overleve.
Familien feiret jul på sykehuset, og var selvfølgelig redde for at dette skulle bli deres siste jul med Poppy. Søstrene Elisha (14), Macey (12) og broren Alfie (11) satt sammen med Poppi.
Macey bestemte seg for å forsøke og muntre opp Poppy og laget «prompelyder» på magen hennes.
Da skjedde det ingen trodde var mulig, Poppy lo for første gang i livet sitt.
– Macey blåste på magen hennes, og plutselig begynte Poppy å le. Vi kunne ikke tro at det var sant, sier faren.
Poppy begynte raskt å gjøre framskritt etter dette. Noen uker senere kunne hun krabbe og prate mer enn det hun kunne før.
For en utrolig og rørende historie!
Denne historien viser at alt er mulig med kjærlighet og at man aldri må gi opp håpet. 🙂
Ruggles og Chompers er to små venner som har utrolige historier. Og de kunne ikke vært søtere! Ruggles er en liten shih-tzu som ble reddet fra en useriøs valpeoppdretter. Hans venn kattungen Chompers ble funnet av under en veranda da hun var bare to dager gammel. De to ble raskt venner.
Til tross for sin tøffe start på livet, er Ruggles og Chompers både glade og sunne og de bor i gode og trygge hjem.
Det var først planlagt at de skulle bo sammen, men da de ble større ble katten litt for tøff mot lille Ruggles som har litt svak helse, så det ble vedtatt at det var den beste løsningen.
Se de to skjønne hjerteknuserne som bittesmå i klippet under her:
18 måneder gamle Asher Nash ble først avvist av et reklamebyrå som modell for barneklær da de ikke ville ha barn med «speselle behov».
Mamma Meagan reagerte umiddelbart med å legge ut bilder av sønnen på Faceebook hvor mener et alle barn burte bli vurdert uavhengig av om de en funksjonshemning eller ikke.
Nå er hans vidunderlige smil å se i OshKosh B’gosh sine annonser som så den sjarmerende gutten og ville bruke ham som modell for sine barneklær. 🙂
Asher stortives som modell og klesfirmaet OshKosh B’gosh er heldige som har flott en så flott modell for sine varer. 🙂
Når foreldrene velger å gå i fra hverandre kan det for bli rivalisering og strid om barna.
Denne historien handler om Brittney Johnson, Charles Swarzentruber og deres datter Payton. Brittney og Charles bestemte seg for å gå hvert til sitt, og Charles er nå sammen med en ny kvinne som heter Kayla Imhoff.
En ny «forelder» kan ofte skape vanskelige situasjoner, men Brittney er ikke enig det. Derfor skrev hun dette innlegget på sin Facebook-side:
«Til alle dere mødre som «går av skaftet» når en annen kvinne behandler barnet ditt som sitt eget: er ikke det en drøm som går i oppfyllelse?
Jeg har ofte lurt på hvilken type kvinne min datters far skulle ende opp med, fordi at datteren min kommer til å vokse opp i to forskjellige hjem.
Kayla har vært en gave fra Gud, og er så mye mer en jeg noensinne kunne ha drømt om. Da hun begynte å studere for å bli sykepleier, var Payton vært helt betatt av henne. Så Kayla bestilte en egen sykepleieruniform til henne.
Nå skal jeg fortelle dere noe: Jeg oppdrar en sterk, smart og omsorgsfull liten jente. Alt jeg ønsker for henne er at hun er omgitt av gode rollemodeller.
Takk Kayla, for at du viser Payton hvordan man følger drømmene sine, jobber hardt og sitter oppe sendt om kvelden for å pugge til en prøve.
Og takk Kayla, for at du tar deg tid til å sykle med Payton, og at du har energi til å lage mat til henne, til tross for at du har det veldig travelt selv. Du er et ekte forbilde og en fantastisk bonusmamma. Jeg er så stolt av deg!
Payton har så mange mennesker som elsker henne, og hva mer enn det kan en ønske seg? Å være bestevenn med meg OG Kayla er akkurat det Payton fortjener. Det er ikke lett å oppdra et barn, men jeg elsker måten Payton vokser opp på.»
Mange familier har nok mye å lære av Brittney, som setter så stor pris på sin datters nye bonusmamma, hva er vel bedre for barna enn å ha mange som elsker dem?
Dyr og barn i sammen kan være den beste kombinasjonen en kan tenke seg, sånn som denne lille babyen og familiens katt som virkelig har funnet hverandre og koser seg sammen i sofaen.
Familien hadde katten fra før og var ikke sikre på hvordan den ville reagere når den lille babyen kom, ville den se på babyen som en «rival» eller ville den akseptere babyen som en venn.
Da foreldrene så hva som skjedde da babyen holdt fast i bakbeina til katten, forsto de at det hadde oppstått et unikt bånd i mellom barnet og katten:
Amerikanske Sarah Cummins tok en sjenerøs beslutning når hennes bryllup ble avlyst i siste øyeblikk.
Et bryllup er en begivenhet som de fleste forbinder med kjærlighet, tradisjon og masse glede.
Men for amerikanske Sarah Cummins tok den store dagen plutselig en uventet vending. Hun og brudgommen Logan Araujo avlyste bryllupet med en ukes varsel, skriver den engelske nettsiden Metro.
Den 25-år gammel kvinnen som skulle gifte seg den helgen, klarte å snu en ellers trist situasjon til noe positivt. Da hun satt igjen med et feslokale og mat til 170 personer, tok Sarah Cummins nemlig en beslutning.
Hun inviterte en haug av hjemløse folk til å spise maten som gjestene til bryllupet skulle hatt. En meny som består av: kjøttboller glasert med bourbon, ost og ristet bruschetta med hvitløk, kyllingbryst med artisjokk fløtesaus med chardonnay og bryllupskake .
– Nå har jeg i alle fall et lykkelig minne å tenke tilbake på, sier Sarah Cummins.
Sarah Cummins bestilte to busser som hentet gjestene fra lokale herberger.
Logan Araujo velkommen Sarah Cummins sjenerøs hendelse:
– Jeg glad for at hun var så generøs i en så vanskelig tid, sier «brudgommen» Logan Araujo til Indianapolis Star.
Sarah Cummins ønsker ikke å fortelle hvorfor bryllupet ble avlyst. Partiet skulle holdes på Ritz Charles hotel og koster 30 tusen dollar, som ikke kunne bli refundert.
Uansett hvor mye et adoptivbarn elsker adoptivforeldrene sine, er det helt naturlig at de er nysgjerrig på sin opprinnelse, og vil spørre hvem de biologiske foreldre sine er.
Noen barn blir adoptert når det er store nok til huske sin biologiske familie. Slik var det med Saroo fra India, som bodde sammen med en australsk familie.
Han var fem år gammel da han kom til sin nye familie, og det er en helt spesiell historie.
Saroo ble født i India og hadde en eldre bror, Guddu, som jobbet med å vaske tog. En dag ble Saroo med storebror Guddu på jobb, og Guddu ba ham om å vente i en togvogn mens han gjorde jobben sin. Lille Saroo sovnet i togvognen, og våknet opp i et tomt tog. Han visste ikke hvor han var, eller hvor broren hadde blitt av.
Saroo kunne verken lese eller skrive, og han visste etternavnet sitt eller navnet på byen han bodde i. Han endte opp i Calcutta og begynte å vandre i gatene til noen la merke til den lille gutten, og han ble tatt med til et barnehjem.
Da ingen kom for å hente ham, og de ikke fikk kontaktet familien hans, ble han adoptert av en australsk familie. Saroo begynte sitt nye liv i Australia, med en kjærlig familie, som hang opp et kart over India for at han ikke skulle glemme hvor han kom fra.
Saroos biologiske mor leter etter ham i India, hun vet ikke at han har befinner seg i Australia.
25 år senere oppdaget Saroo han kunne zoome inn på bestemte steder på Google Maps og Google Earth, og dermed kunne han å begynne å lete etter byen han kom fra. Han visste at han bodde et sted i nærheten Calcutta, så han begynte å søke der.
Alle trodde det skulle være en håpløs forsøk, men en dag han så noe han kjente igjen! Det var en bro, og den broen, husket han at han hadde sett fra toget han forsvant i.
Saroo fortsatte å søke og til slutt fant navnet på hjembyen sin, Ganesh Talai. Nå kunne han endelig sette seg på et fly å reise hjem til sitt fødested etter alle disse årene.
Saroo ble overveldet av alle minnene som kom da han var tilbake, alle de luktene, fargene og lydene som var spesielt for India. Nå lurte han bare om familien hans ville kjenne ham igjen …
Det som skjedde etterpå, var mer enn han kunne håpe på. Det satt en kvinne utenfor barndomshjemmet hans, og da hun så ham, hun kom og tok ham i armene sine. Kvinnen var Saroos mor, og hun kjente ham igjen umiddelbart. Saroo fikk møte søsken han aldri hadde møtt, en bror og en søster, men han fikk også triste nyheter. Den kvelden Saroo forsvant hadde broren Guddu blitt funnet død, hadde han blitt påkjørt av et tog ..
Men nå har Saroo to familier som elsker ham, og han har fortsatt kontakt med familien sin i India, og han sender penger til sin mor slik at hun slipper å jobbe.
Heldigvis fikk historien har en lykkelig slutt. I videoen nedenfor vil vi se flere detaljer om Saroos spesielle reise, og han forteller mer om sin historie i bøkene «A Long Way Home» og «Lion».
Saroos historie er et bevis på at vi aldri skal gi opp hvis vi tror på noe. Del gjerne denne historien hvis du er enig!
