Den autistiske jenta var uten venner, og uten språk, men det var før denne katten kom inn i livet hennes.

Iris Halmshaw  ble diagnostisert med autisme da hun var 2 år gammel, og var en innesluttet liten jente inntil moren ga henne katten Thula.

Moren håpet at katten kunne bli datteren Iris sin venn og følgesvenn da hun var et ensomt barn og det var vanskelig for henne å få kontakt med andre barn da hun slet med taleevnen.

 

 

Katten Thula var alltid ved datterens side og Iris’ liv begynte å forandre seg og hun begynte og snakke. Iris er en stor kunstner og har blitt blitt berømt for sine malerier som blant annet har blitt kjøpt av Angelina Jolie.

Iris’ liv har blitt forvandlet takket være katten Thula. 🙂

Se den rørende filmen om Iris (6) og kattten hennes her:

Familien fostret opp fire foreldreløse kråkeunger, etterpå kommer de tilbake for å hilse på hver vår.

Det startet med at fire små kråkeunger ble funnet på bakken da de hadde falt ned fra treet, de ville prøve å får dem opp i treet igjen, men det viste seg at de var skadet og trengte hjelp.

Kristy som er veterinær ville ta seg av dem, de måtte fores hver 2-3 time, så det var litt av en oppgave.

Etterpå er kråkene ute i det fri, men kommer tilbake hver vår for å hilse på. 🙂

Se den herlige historien i klippet under her:

Et par blir stoppet av en barbeint jente i veikanten – når hun leder dem inn i skogen skjønner de hvilken helt hun er!

Mamma Angela var ute og kjørte med sin 5 år gamle datter Lexi og den 10 uker gamle sønnen Peter, da hun begynte å føle seg dårlig, og fant ut at hun måtte stoppe på neste rasteplass, for å hvile en stund.

Men hun rakk aldri frem til noen rasteplass, hun «ble borte» et øyeblikk, og kjørte av veien og ned en bratt skråning.

Mamma Angela ble slått bevisstløs i ulykken og bilen var ikke synlig fra veien.

Da gjorde Lexi noe som få 5-åringer hadde våget eller klart.

Hun kom seg ut av bilsetet sitt og klatret barbent ut av bilen og klatret opp den bratte skråningen og begynte å vinke på bilene som passerte.

 

 

Til slutt så en observant par den lille jenta og skjønte umiddelbart at de måtte stoppe.

Angela hadde brukket ryggen og Peter hadde fått en blødning i hjernen.

Lexi er den yngste i Canada som har mottatt en medalje fra The Royal Canadian Humane Society.

 

 

Se videoen under hvor Lexi viser hva hun gjorde for å redde livet til både mamma og lillebror. Hun er en ekte helt! 💖

Paret fant en stivfrossen katt – da de prøvde å løfte den opp skjønte de hva de måtte gjøre!

Paret fant en stivfrossen katt – da de prøvde å løfte den opp skjønte de hva de måtte gjøre!

Ekteparet Sergey og Yelena Baranov, fra Russland var ute og gikk en iskald vinterdag det var 35 minusgrader ute, da de gjorde en forferdelig oppdagelse. En stivfrossen katt satt helt alene i snøen og isen.

De nærmet seg den lille stakkaren for å se hvordan det gikk med pusen, men da de skulle løfte henne opp, oppdaget de hvor ille det var med katten, potene hadde frosset fast i isen.

De fikk raskt tak i en bøtte med varmt vann, så de fikk løs katten og pakket den inn i et varmt teppe.

Den stakkars katten var rolig hele tiden mens de jobbet med å få den løs. Hun var sannsynligvis for trøtt og svak til å gjøre motstand den må ha vært livredd. Men man kan se takknemligheten i øynene når hun endelig er fri.

De pakket henne raskt inni et varmt teppe og tok henne med hjem og i løpet av dagen begynte den å rusle rundt.

Tre dager senere, når Sergey og Yelena hadde forvisset seg om at alt var bra med katten, som de antok at var mellom 7 og 9 måneder gammel skrev de en kunngjøring om katten, da kom det en ung jente som bodde i nærheten og hentet den.

Katten er frisk og glad og løper rundt hos henne.

Se den dramatiske redningsaksjonen i klippet under her – og takk for at det fins dyrevenner som Sergey og Yelena.

Gutten finner en bylt under juletreet, kikker nærmere og innser den vidunderlige sannheten!

Ti år gamle Owynn hadde lenge lengtet etter å få en søster eller bror, forteller moren Stacey til Love What Matters.

Men selv om foreldrene gjerne ville ha flere barn, skulle det vise seg å bli vanskeligere enn de hadde forestilt seg.

Stacey hadde selv vokst opp med 14 søsken, og ønsket ikke å frata sønnen sin den gleden som bare søsken kan gi.

Stacey og hennes ektemann Adam prøvde å få barn, men etter fem spontanaborter og en mislykket prøverørsbefruktning, bestemte de seg for å gi opp.

De begynte derfor å vurdere å bli fosterforeldre og melde seg på et kurs, men etter å innsett hvor vanskelig det ville være å gi fra seg sitt fosterbarn, bestemte paret for legge den planen bort.

Det er da hele historien tar en vending.

Stacey og Adam kom i kontakt med en kvinne som var gravid, men ikke i stand til å beholde barnet. Kvinnen ved navn Kendra spurte paret om de kunne tenke seg å adoptere datteren hennes når hun ble født.

Paret var lykkelige, men bestemte seg for ikke å fortelle noe til Owynn, da det fortsatt var en risiko for at Kendra skulle ombestemme seg.

Månedene gikk forbi og plutselig var dagen med en stor D her, og lille Naylee ble født. To dager senere var hun klar for å forlate sykehuset og starte livet hos familien på tre, helt uvitende om at hun ville møte en overlykkelig storebror.

Det ble et veldig spesielt øyeblikk da de nye foreldrene overrasket Owynn med sin nye lille søster.

De la Naylee under juletreet innpakket i masse tepper og fortalte Owynn at de hadde en overraskelse til ham. Lykken var total da han innså hva det var.

Dette øyeblikket er så rørende, for å se Owynns glede varmer virkelig hjertet.

Owynn sier at den dagen var er den beste dagen i livet hans, og at Gud ga ham to søstre, Kendra og Naylee, for hun har også blitt tatt inn varmen hos familien, og Naylee skal alltid vite hvem som er hennes bioliske mor, og forstå hvor spesiell hun alltid vil være for dem.

Vi er sikre på at det oppsto et bånd mellom dem der og da, og ønsker dem lykke til i fremtiden.

I videoen under får se det rørende øyebliket når Owynn finner sin nye lillesøster Naylee under treet:

Familien trodde at kattungen var død da de fant en livløs bylt i snøen – men så skjedde det et lite mirakel!

Branden Bingham var ute og lekte med sine barn i snøen da hans sønn snublet over en livløs kattunge. De var sikre på at den lille kattungen var død.

De tok den med inn og pakket den inn i et håndkle, og mirakuløst våknet den lille pusen til liv da den fikk varme i kroppen.

Brandens kusine Becca ønsket seg en katt, og adopterte kattungen, hun kalte den for Lasarus.

Se klippet under her:

Treåringen forsvant sporløst i skogen – 15 timer senere oppdaget redningsfolkene det utrolige!

Tre år gamle Victoria forsvant fra hjemmet sitt en kald vinterdag. Hun gikk seg vill i en stor skog som ligger like bak huset hvor hun bor.

Grunnen til at Victoria hadde gått ut i skogen var fordi hun trodde at familiens hund, Blue, hadde forsvunnet. Hun ville finne hunden.

Hjembyen var rystet etter nyheten om den forsvunne jenta. Store leteaksjoner ble satt i gang. I 15 timer deltok store styrker i søket etter 3-åringen, flere helikoptre bisto i arbeidet. Men til ingen nytte. Victoria var sporløst forsvunnet.

Plutselig fikk et av helikoptrene øye på noe. Det så ut som en hund som lå inntil et lite menneske. Da de kom nærmere kunne de se at det var hunden Blue som hadde lagt seg sammenkrøllet rundt lille Victoria.
Han beskyttet henne både mot kulde , ville dyr – og fremmede mennesker. Først da Victoria reiste seg opp og smilte, tillot hunden redningsfolkene å komme nærmere.

Hun var sterkt nedkjølt, og ble sendt direkte til sykehus med helikopter.

Familiehunden Blue reddet utvilsomt livet til den lille jenta. Han hadde lagt seg over Victoria, og ligget der i timevis. Med minusgrader i lufta hadde hun ikke overlevd om det ikke hadde vært for hunden Blue.

I klippet under får vi en reportasje om denne historien:

Hunden går lange turer hver dag etter eierens død, men en dag følger sønnen etter og innser den hjerteskjærende sannheten!

Den lille hunden Cesur var alltid ved eieren Mehmet sin side, men en dag ble Mehmet ble syk og måtte legges inn på sykehus, og etter det ble han lam, og det styrket forholdet de to hadde enda mer.
«Etter at pappa ble lam, fikk de en helt annen kontakt, men da far lå på sykehuset sine siste år, sluttet Cesur rett og slett å spise.» -sier Mehmets sønn, Ali.

Dessverre gikk Mehmet bort til slutt, og forlot sin elskede hund. Ali så at hunden begynte å gå lange turer for seg selv. Han kunne være borte i flere timer før han kom tilbake. Han lurte selvfølgelig på hvor Cesur gikk hen, og fulgte etter ham en dag.


Bildekilde boredpanda

 

Da han så hvor hunde gikk, trillet tårene.
Cesur til stede da Mehmet ble gravlagt, så han visste hvor graven var.

Da det var begravelse og kisten skulle bæres til stedet for den siste hvilen, var det Cesur som gikk først i gravfølget.


Bildekilde boredpanda

 

Etter begravelsen tok Ali med seg hunden hjem. det var da Cesur begynte å gå lange turer for seg selv hver dag.

Hver dag gikk Cesur til Mehmets grav. Der satt han bare helt stille. Vaktmesteren på kirkegården fortalte Ali at dette var noe hunden gjorde hver dag.


Bildekilde boredpanda

 

Ali ble rørt til tårer og bestemte seg for at han fra denne dagen av, skulle være med Cesur til graven.

Hvil i fred Mehmet. Det er ingen tvil om at din lille bestevenn savner deg masse! 💖

Den unge jenta fant hesten døende i en grøftekant – det som skjer videre er virkelig så flott å se!

Tenåringen Kelsey Allonge og moren var ute og kjørte en morgen, og oppdaget en underernært hest som lå i en grøft. Hesten hadde stukket av fra eieren som vanskjøttet den, og hadde falt om av utmattelse.

Kelsey skjønte at hun måtte få hesten hjem for at den skulle overleve, og gikk den 1,5 mil lange veien hjem. Det er et mirakel at hesten greide å gå i 4 timer i den forfatningen den var i.

Kelsey ga aldri opp at hesten, som hun har gitt navnet Sunday, skulle bli sunn og frisk hun sov sammen med hesten de fem første nettene, for hvis Sunday skulle dø, så skulle den ikke dø alene, sier hun.

 

Så fantastisk at hesten Sunday har fått trygt og godt hjem hos Kelsey og hennes familie. 🙂

Se det rørende klippet under her:

Alenemoren blir trist når barna velger å gi henne en vissen blomst, men så forstår hun at det er den beste gaven hun kunne fått!

Etter elleve års ekteskap fortalte mannen min at han hadde søkt om skilsmisse, og skulle flytte ut, og min første tanke var: hva med barna mine?

Min sønn var eldst, fem år, og min datter bare fire. Kunne jeg klare å holde oss sammen, og gi dem en følelse av å være en familie?

Kunne jeg som enslig forsørger ta vare på hjemmet vårt og lære dem etikk og verdier de trenger på veien videre i livet? Jeg visste ikke. Men jeg visste at jeg måtte prøve.

Så hver søndag gikk vi i kirken. I løpet av uken, tok jeg meg tid til å gjøre lekser sammen med dem, og vi diskuterte ofte hvorfor det er viktig å gjøre de riktige tingene. Det tok tid og energi i en periode hvor jeg hadde lite å gå på. Det var heller ikke lett å vite om jeg egentlig nådde inn til dem.

En morsdag, to år etter skilsmissen, gikk vi til kirken. Jeg la merke til alle de nydelige blomstene som sto i små vaser på hver side av alteret. Under gudstjenesten fortalte presten at han trodde morsrollen var en av de tøffeste jobbene i livet, og at det fortjente anerkjennelse og belønning. Han ba alle barna om å komme frem for å plukke ut en vakker blomst og gi den til sin mor som et symbol på hvor mye de var elsket og verdsatt.

Sønnen og datteren min gikk hånd i hånd opp midtgangen med alle de andre barna. Sammen vurderte de hvilken blomst de skulle gi meg.

Vi hadde klart oss gjennom en vanskelig tid, og denne lille takknemligheten var akkurat det jeg trengte. Jeg så på de vakre blomstene og begynte å tenke på hvor jeg kunne ha blomsten de valgte til meg. Jeg var helt sikker på at de ville finne en fin blomst for å vise sin kjærlighet til meg.

Barna mine tok oppgaven alvorlig,de studerte vasene med blomster. Lenge etter de andre barna hadde returnert til sine plasser, og gitt mødrene sine en vakker plante, hadde mine to vanskelig for å ta et valg.

Til slutt tok de et valg. Smilene lyste i ansiktene deres da de gikk stolt ned til der jeg satt, og ga blomsten de hadde valgt ut til meg.

Jeg stirret forbløffet på den ødelagte og visne blomsten sønnen min holdt. Jeg tok blomsten. Det var tydelig at de hadde valgt den minste og dårligste planten. Jeg så på smilene deres at de var stolte av valget sitt. Jeg visste hvor lang tid de hadde brukt, så jeg smilte tilbake og tok imot gaven deres.

Men da måtte jeg spørre, av alle de vakre blomstene, hva gjorde at dere plukket ut akkurat denne planten for å gi til meg?

Med stolthet sa min sønn: «Denne så ut som om den trengte deg, mamma».

Tårene rant nedover ansiktet mitt og jeg klemte begge barna lenge.

De hadde gitt meg den største gaven jeg kunne få.

Mitt harde arbeid og hadde ikke vært forgjeves, da forsto jeg at de ville vokse opp og klare seg helt fint. 💖