Stikkord: barn

Er du klar til å ta praten med dine barn? Eller vil du heller la skolen gjøre det for deg? Kanskje skolen vil gjøre en bedre jobb med å forklare alle detaljene? Etter å ha lest dette, jeg tror du vil ønske å gjøre det selv for dine barn.

En dag i november når datteren min var ferdig på skolen, plukket jeg henne opp. Hun hoppet bortover mot bilen, og krabbet kjapt inn i baksetet.

«Hva har du gjort i dag?» spurte jeg henne. Hun hadde gledet seg til å fortelle meg det.

«Vi har lært at gutter er annerledes enn jenter» sa hun med den lyse stemmen sin.

Når jeg så i speilet i bilen, kunne jeg så vidt se toppen av hodet hennes.

«Læreren min sa at gutter har en ting jenter ikke har», la hun til.

«Vel, ja, det har de jo», sa jeg forsiktig.

Jeg kunne ikke komme på noe annet å si, så vi var stille i noen minutter. Så begynte hun å mumle noe mer: «Det er sånn jenter vet at gutter er gutter» sa hun. «De ser at noe henger ned, og vet at det er en gutt».

Mentalt kalkulerte jeg hvor lenge det var igjen før vi var hjemme. Vår fem minutters lange samtale føltes ut som om den hadde vart i en time.

«Visste du at gutter blåser seg opp når de ser en jente?» Jeg svetta i hendene. «Ehh, vel..».

Jeg lette etter noe mer jeg kunne si, for å bytte samtaleemne, når hun spurte: «Hvorfor liker jenter gutter som har sånne?».

På dette tidspunktet hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg mener, hvilken kvinne er det som aldri har stilt seg selv det spørsmålet?

«Eh, eh, vel», stammet jeg.

Hun ventet ikke på svaret mitt. Hun hadde sitt eget. «Det er fordi den beveger på seg når de går, og når en jente ser det, så vet de at det er en gutt og at de liker dem. Så ser gutten jenta, og blir større, og da vet jenta at han liker henne også. Og så blir de gift. Og så blir de kokt».

Den siste delen gjorde meg forvirret, men jeg syntes hun hadde et godt grep om det hele.

Så fort vi kom hjem og hadde kjørt inn i garasjen, hoppet hun ut av bilen, og fisket opp noe fra sekken sin.

«Jeg har laget en tegning» sa hun. «Vil du se?»

Jeg var ikke sikker på om jeg ville, men jeg så på den likevel. Jeg måtte sette meg ned.

Der, oppblåst, i all sin prakt, og svært attraktiv for kvinner, var en tegning av en stor kalkun. Med sitt kjøttfulle fremspring som hang fra toppen av nebbet – det er den tingen som kvinnelige kalkuner tiltrekkes av og finner uimotståelig. Den var fantastisk. Halefjærene sto rett opp, og han sto sterkt og stolt.

Datteren min ble litt fornærmet fordi jeg lo til jeg grein. Men når jeg fortalte at jeg elsket tegningen – noe jeg gjorde – glemte hun ergrelsen.

Det var slutten på hendelsen, for henne i hvert fall. Jeg er ikke like heldig.
Hvert eneste år kommer jeg på samtalen, og for å være ærlig, jeg har ikke sett på en kalkun, eller en mann, på samme måte siden den gang… 😉

Kilde Hrtwarming.com