Æ bestillte kremen på nettet, og som nordlænning smilte æ bare overbærende tel de karan som i omtalefeltet på nettsida hadde skrevet advarsla opp og i mente over kor “farlig” det va å bruke kremen i det samme området som æ hadde tenkt… Men å, så feil æ tok…
Æ venta tel godt utpå kvellingen og kjerringa va godt inntuilla i dyna. Æ ga bare nån vage hint om en spesiell overraskelse som va i vente før æ rusla ned på badet og smorte inn det meste som tel vanlig oppbevares på innsida av boksershortsen.
Tel å bynne me gikk alt bære fint og der sto æ me heile understellet innsmort og kjika i speilet mens æ venta på at nåkka skulle skje. Æ måtte ikkje vente så længe..
veet
Først kom det bare en behagelig varme som spredte sæ i området før det i løpet av sekunda blei erstatta av en intens brennandes følelse som bære kan beskrives som om nån prøvd å dræg av mæ ei trusa laga av glødandes piggtråd. Religiøse overbevisninge va ikke noe æ hadde fundert mye over i livet, men plutselig va æ villig tel å konvertere tel ka enn det sku være slags Gud som kunne fjerne denne voldelige smerten som brant sæ inn i både kjøtt og møkkslusa. Taska kjentes ut som om den va døppa i maursyra og va på tur å revne av sæ sjøl. Æ kjempa i mot innstinktan som ville ha mæ tel å bit av mæ underleppa i smerta og prøvde å vaske vekk faenskapen oppi vasken, men det æ oppnådde med det va å tætte sluken me rævhår som løsna fra kroppen som va i ferd me å bli skolda. Gråtkvalt og rødsprengt i auan stavra æ mæ ut av badet og sikta mæ inn på kjøkkenet. Underveis viste det sæ umulig å førfløtte sæ som et oppreist menneske og æ måtte krype de siste meteran inn tel kjøleskapsfrysern. Håpet om litt kjølende lindring va sterkt. Æ røska opp døra på fryseskapet og feska opp en halvfull boks me youghurtis, flækka av lokket og plasserte kjølesystemet under mainndommen. Brannen slokna for ei stakket stund, men isen smelta fort og den dolkandes smerten kom raskt telbake. På grunn av at isboksen va så liten klarte æ ikke å behandle kaviarstjerna nevneverdig og drylte nævven inn i frysern igjen på jakt etter nåkka som kunne lindre. Synet va så godt som borte og æ feska ut nåkka som i ettertid skulle vise sæ å være rosenkål. Æ brøyt opp pakken så stille som æ kunne, tok en håndfull og bynte å massere området mellom skinkan. Det fungerte ikke nevneverdi siden nåkka av kremen hadde pressa sæ inn i chutneykanalen og det føltes fortsatt som et jagerfly sto me full etterbrenner rett oppi hekken på mæ. Det e eneste gangen æ har ønska at æ hadde en homofil snømann på kjøkkenet, noe som vitner om kor dypt æ va villig tel å synke bare for å få fjerna smerten. I panikken fant hjernen min ut at det va en god ide å forsiktig føre en singel frossen rosenkål inn der ingen rosenkål hadde vært førut.
Selvfølgelig hadde kona funnet ut at de mistenkelige gryntan fra kjøkkenet måtte undersøkes, bare for å bli møtt av synet av mæ, liggandes me hekken i været på kjøkkengolvet, youghurt-is drøppandes fra rognposen mens æ stønna i nytelse mens æ dytta rosenkål inn og ut av ræva. Ho kvapp tell me et lite hyl som igjen skremte lukkemuskulaturen min som fekk sæ en ufrivillig spasme og skaut ut rosenkålen i mot ho i bevegelsen.
Det kan forstås at å bli beskutt med rosenkål ut av analen min midt på natta ikke va helt den overraskelsen ho hadde venta sæ… Men førr å oppsummere hårfjerningskremmen: den fjerna både hår, stolthet og selvrespekt. Topp karakter til den altså… 😉
// ]]>