En dag tok faren i en rik og velstående familie med seg sønnen sin på tur ut på landet. Hensikten var å vise ham hvordan de fattige levde.
De bodde noen dager på et småbruk, der familien måtte ansees for å være svært fattige.
På turen hjem spurte faren sønnen: «hvordan likte du turen?»
«Det var kjempeflott far»
«Så du nå hvordan fattigfolk lever ?»
«Å ja», svarte sønnen.
«Så hva lærte du av denne turen ?», spurte faren.
Sønnen svarte:
«Jeg så at vi har en hund, mens de hadde fire.
Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår, mens de har en endeløs elv.
Vi har importert små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten.
Gårdsrommet foran huset vårt når fram til inngangsporten, mens deres strakte seg helt til horisonten.
Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden.
Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre.
Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen.
Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem.»
Guttens far var helt målløs.
Så la sønnen til: «Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er».
Dette får meg til å tenke på at vi skal være takknemlige for alt som vi har, istedet for å bekymre oss for det som vi ikke har.
Det gjelder å se ting i perspektiv!
