En disté professor holdt på å flytte fra et hus til et annet i samme kvartal. Flyttebilen skulle komme midt på dagen, så da professoren gikk på jobb om morgenen, sa hans kone til ham: «Nå må du huske på at du ikke skal komme tilbake hit i ettermiddag, da. Jeg skriver ned den nye adressen vår på denne lappen, og her er nøkkelen til det nye huset vårt.»
Professoren nikket, stakk lapp og nøkkel i lomma og dro på jobb. Selvsagt forla han lappen i løpet av dagen, og distré som han var, returnerte han til sin gamle adresse, der nøkkelen ikke passet lenger. Dette fikk ham til å huske flyttingen. Han begynte å lete i lommene etter lappen, men den var sporløst forsvunnet.
Smådesperat begynte han å vandre rundt i nabolaget. Etter en stund traff han en guttunge, som han stoppet.
«Unnskyld meg,» sa han, «jeg er professor Henriksen. Du har ikke tilfeldigvis sett en flyttebil her i gata?»
Gutten sukket og sa: «Bare bli med meg du, pappa!» 😉