En bonde ble kjent med en fiskerfrue, – faktisk så
godt kjent at det endte med farskapssak.
Til alt hell var fiskeren en storsinnet sjel som tilga kona og beholdt både
henne og den nye ungen.
Men han forlangte en ting: Bonden skulle betale forsørgerbidrag til ungen.
Dette aksepterte ikke bonden, og saken endte i retten, der bonden viste til
Jordloven § 36 2. ledd, pkt. D, som lyder:
• Hvis en del av bondens sæd faller på annen manns grunn,
skal grøden tilfalle grunneieren.
Fiskeren protesterte ikke på det, men påberopte seg Lov om
fiske og fangst, pkt. 16, der det står:
• Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen til
annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet
som mulig, for dermed å hindre at ny skade oppstår.
Bonden aksepterte forsørgerbidraget. 😉