Det gamle ekteparet levde et stille og rolig liv i en bygd hvor alle kjente alle, snille og enfoldige var de, og de hadde stor respekt for autoriteter.
En dag ble mannen syk, og kona bestemte seg for at doktoren måtte tilkalles, mens de ventet følte nok mannen seg enda dårligere, for det at legen måtte tilkalles, det var ikke vanlig der i gården.
Men mannen er jo stein dau, sa doktoren, som var en ertekrok og skøyer, og han kjente ekteparet godt privat.
-Å nei, peip det fra mannen, jeg lever da enda…
-Ti still, din tullebukk! …Smeller det fra kona, dette må da doktoren vite best!!! 😉