Før i tiden tjente ungene ofte en slant på å være grindgutter.
Per var alltid raskt på plass når en eller annen kom kjørende. En dag var det selveste presten han åpnet grinden for.
– Takk, sa presten og la sin faderlige hånd på hodet til gutten. Du får din lønn av vår herre du, gutten min.
– Hm…, kremtet Per og skulte misfornøyd på presten. – Du kunne vel ikke tenke deg å legge ut for ham så lenge? …Du som kjenner ham så godt? 😉