Det hadde vært fest på samfunnshuset på lørdagskvelden og Ola var i bakrus og fryktelig dårlig i hele kroppen.
Men Dagros må melkes og Ola tar seg sammen, står opp og går ut i fjøset.
Skjelven i knærne siger han ned på krakken for å ta morgenstellet.
Kjære Dagros… ynket han seg, her er jeg… jeg som steller med deg hele året,
jeg som alltid tenker først og fremst på deg, og hvordan du har det.
I går, kjære Dagros, var jeg på fest og jeg er så fyllesyk, så nå må jeg spørre deg om en tjeneste:
Når jeg holder i spenene dine i dag…kan du hoppe opp og ned en stund, tror du? 😉